"Johannes og vennene hans"

Dette handler om en gutt – la oss kalle han Johannes - på 8 år. Det er ikke veldig lenge siden han flyttet til Selbu med mamma og pappa.

Tidligere bodde de i en helt annen del av landet, men de måtte plutselig flytte da pappaen til Johannes fikk jobb i Selbu. Johannes savner de gamle vennene sine, og bestemor og bestefar som han ofte var sammen med tidligere. Nå har han nesten ingen venner, og de andre kjenner jo hverandre så godt. Noen ler litt av han fordi han har så rar dialekt, som de sier. Men likevel er det ganske trygt og fint på skolen. Lærerne er snille og Per – en annen gutt i klassen – er også veldig snill og artig å leke med.

Og sånn egentlig er de andre barna ganske snille, de også. Johannes synes av og til at onsdager er den verste dagen i uka. Da hender det han må være hjemme. Hjemme mens mamma sover. Nesten hele dagen. Det er skummelt å være alene hele tiden. Kaldt er det også. Pappa kommer først hjem når det er blitt mørkt og Johannes har lagt seg. Johannes lurer ofte på hvorfor de roper så høyt til hverandre. Hva er galt? Leter de etter noe? Torsdagene er heller ikke noen fin dag, synes Johannes.

Da forteller jo så mange i klassen om hvor artig de har hatt det i går. Per er visst alltid hos bestemor, mens andre har fått være med på jobb og noen har kjørt traktor. Noen har til og med vært på besøk hos hverandre. Aldri hos Johannes, da. Johannes er alltid ekstra stille på torsdager. Hvorfor er det slik at andre hadde det gøy i går, mens han måtte leke alene hjemme?

Og hvorfor vil aldri noen være med han på besøk hjem? Det er noen andre som er stille på torsdager, også. Johannes lurer på om de også synes onsdager er en dum dag. Fredager pleier ikke å være så ille. Men snart er det lørdag og søndag. «Håper ikke mamma skal sove så mye denne helga, også»..? Tenk hvor gøy det hadde vært å få besøk, en gang. Håper ikke mamma og pappa skal rope så mye akkurat den dagen, tenker Johannes mens han bruker den slitte genseren til å tørke bort tårene som triller nedover ansiktet. Historien til Johannes er ikke unik.

5 dagers skoleuke handler først og fremst om barna som ikke har det så bra hjemme. Som Johannes – og flere med han. De som allerede har det bra i dag vil fremdeles ha det bra med en 5 dagers skoleuke. Kanskje til og med bedre. Vi kan ikke ha en struktur på skoleuka som opprettholder utenforskap. 5 dagers skoleuke er et viktig skritt som nettopp bidrar til økt inkludering, likestilling mellom kjønnene og redusert utenforskap. Derfor er dette til det beste for fremtiden og for alle barna – også i Selbu.

«Johannes og vennene hans»