Sjøberg og Harper i Selbu- og Stjørdal SV skriver i Nea Radio 26. april om våre ideer rundt et vindkraftverk ved Selbuskogen. Vi setter pris på engasjementet og innleder med den åpenbare enigheten oss imellom:

Skikkelig lokalkunnskap om mulige vindkraftanlegg kan man ikke tilegne seg fra et kontor, kanskje spesielt ikke fra et kontor i Oslo.

Har snakket med grunneiere

Derfor har vi, selvfølgelig, også vært ute i aktuelle området ved Selbuskogen. Vi har både vandret inn fra Vinsmyrsvegen i nord, og opp fra den nylig forlengede tømmerveien i øst. Vi har gått i terrenget, både med og uten snødekke, inkludert områdene ved Pundsvollen, Høgåsen, Kåsan og Hamran.

Da jeg var på Hamran i mai 2022 skrev jeg meg inn i postkassens besøksbok, slik også 8 andre hadde gjort før meg de siste 10 månedene. Og vi har møtt og snakket med de direkte involverte grunneierne, og med kommunens administrasjon og formannskap, og lyttet til deres tanker og meninger.

Dessuten følger vi den nå nasjonalt fastsatte prosessen det er lagt opp til for å sikre nettopp lokal medvirkning. Fra et kontor kan man få gjort en god del, typisk innledende og overordnede tekniske studier, men for å kunne danne et fullstendig bilde av om området er egnet for vindkraftutbygging må alle interessenters innspill bli hørt og fagekspertene må få komme seg ut i felt.

Sendes på høring

Vi ber derfor om kommunens samtykke til å legge frem en såkalt forhåndsmelding om det mulige prosjektet, inkludert et forslag til konsekvensutredningsprogram. Et slikt program vil bli sendt på høring, hvor alle som vil kan sende inn sine innspill til hva som burde undersøkes for negative så vel som positive konsekvenser.

Basert på høringen fastsetter Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Det er dette arbeidet, utført av uavhengige fagmiljøer, som skal avdekke konsekvensene av å installere og drifte vindturbiner i området. Først etter slike utredninger vil vi, i samråd med grunneiere, kommune og andre interessenter, beslutte om det gir mening å gå videre til en konsesjonssøknad.

Vi noterer oss de to førstekandidatenes bekymring for friluftslivet og tror vel selv også at konsekvensene for friluftsliv blir blant de viktigere utredningene. Ved andre vindkraftanlegg har det faktisk vist seg at tilgjengeliggjøringen av området, gjennom utbedrede og nye veier, faktisk øker bruken og rekreasjonsverdien av området.

Forstår at det er kontroversielt

Videre forstår vi at vindkraft, også i Selbu, er kontroversielt. Samtidig, slik Sjøberg og Harper skriver, trengs vesentlig mer fornybar energi for å elektrifisere samfunnet og redusere våre klimautslipp. For å gjøre det, mener vi at det bør bygges ut flere, gode landbaserte vindkraftverk; gode på det vindkrafttekniske som vindforhold og tilgang til nett og vei, men også relativt sett «gode» hva gjelder de faktisk negative konsekvensene.

Vi ønsker virkelig ikke å underslå at også landbasert vindkraft har negative konsekvenser som må vektes mot fordelene. Men for å kunne ta veloverveide valg rundt hvilke prosjekter vi som samfunn, både lokalt og nasjonalt, kan akseptere, må vi få kunne utrede hva konsekvensene blir.

Og det er hva vi nå ber om kommunens samtykke til å gjøre: Rett og slett å innhente mer kunnskap, slik at vi sammen kan ta et velinformert valg om et mulig vindkraftverk ved Selbuskogen.

Roger Grøndahl,

daglig leder i Skogvind AS og prosjektutvikler i Cloudberry