Ivar Østby

Det er lett å kjenne frykt når man ser på utviklingen i verden, men det er ikke mye mer beroligende å se utviklingen lokalt. På kort tid har det blitt foreslått å stenge to sentrale institusjoner i lokalmiljøene, samtidig som SJ kutter den viktige morgenavgangen på Rørosbanen. Dette kommer på toppen av sannsynlige kutt i busstilbudet til Trondheim, og en svekket flynæring.

Kort sagt: Det kan virke som om alle offentlige instanser har som intensjon å skjære vekk mest mulig potensiale for vekst og velstand etter COVID-19.

Det er selvsagt ikke slik! Kommunen er i en unikt vanskelig situasjon som reiselivskommune, og Trøndelag fylkeskommune har mistet en stor inntekt i restriksjonene innført på buss og reise. Det er grunner til at man ønsker å kutte i disse tilbudene; det er rett og slett fordi både kommune og fylke er brutalt underfinansiert. Hvis man vil drifte landet som et selskap er det da veldig lett å foreslå kutt i de dyreste og minst kostnadseffektive områdene; det er nemlig ingen hemmelighet at 340-ruta, i likhet med Brekkenskolen og Glåmosskolene er dyre i drift.

Men, Norge er ikke et selskap, og Norge har driftet dyrere bussruter og skoler før.

Når vi møter skumle tider er det naturlig å kjenne frykt. Det er lett å si “nå må det legges ned!” for å spare på årets budsjett. Det er likevel slik at det kun er når man er redd at man kan være modig, og her gjelder det å mane frem mot: Det vil ikke være mulig å gjenreise tiden før korona med kutt i velferdsstaten; å legge ned Brekken og Glåmos på sikt, er heller ikke et sjakktrekk når man vil ha en bærekraftig økonomi. Derfor er det helt avgjørende, nå mer enn noen gang i min levetid, at vi har is i magen og møter utfordringene med et rolig hode.

Vi må kjempe for togrutene som styrker reiselivet vårt, og som turistene våre er avhengige av. Vi må fortsette å kjempe for bussrutene som flere titalls pendlere tar i bruk hver eneste dag. Vi må bestemme oss for å være sikre på at Arbeiderpartiet vinner valget i 2021, for det er en ting som er sikkert: Erna kommer ikke til å ta kampen for Brekken eller Glåmos skole; Erna har vist nullinteresse i verningen av busstilbudet, og jeg kan garantere at hun aldri i verden reverserer salget av jernbanen.

Da er det opp til oss å forsvare vår velferd og vår kommune fra arbeidsløshet og sentralisering.