Sommeren er her, og tusenvis av nordmenn gjør seg klare for å ta fatt på en etterlengtet ferie. Det skal reises, det skal nytes, og det skal soles. Sånn er det jo. Vi nordmenn vil gjerne nyte solen når den først er her.
Sånn tenkte vi også før. Jeg sier vi, for Camilla og jeg var et vi. Vi var bestevenner og bodde sammen. Jeg så på henne som søsteren min. Vi utfylte hverandre så bra. Hun var strukturert og ryddig, mens jeg var mer all over the place. Jeg gikk i dusjen, mens hun satte på eggene. Så skrelte jeg dem, mens hun gikk i dusjen. Vi var som et gammelt ektepar.
For fire år siden la Camilla merke til en føflekk på ryggen som hadde endret form. Hun gikk til legen og fikk beskjed om at det var føflekkreft. Denne beskjeden var ekstra skremmende for Camilla, som hadde opplevd føflekkreft i familien tidligere. Heldigvis var det ikke spredning. Vi pustet lettet ut. Men så dukket det plutselig opp to nye flekker på kragebeinet hennes. Hun fikk fjernet dem ganske raskt, men denne gangen var det mer alvorlig. Det var føflekkreft med spredning til halsen.
For meg var det helt forferdelig å stå på sidelinjen og se Camilla vri seg i smerter, få juling på juling gjennom omfattende og lange operasjoner, og få nedslående beskjeder om at hun ikke responderte på behandlingen. Jeg unner absolutt ingen å gå gjennom det hun gjorde.
Sommeren 2021 var vi på ferie sammen da hun plutselig fikk veldig vondt i nakken. Hun klarte nesten ikke å bevege den. Det ble ekstra skummelt da hun fikk dobbeltsyn. Kreften hadde spredd seg til nakken og hjernen, og derfra gikk det raskt. I fjor fikk hun vite at det ikke var mer å gjøre, og hun døde 6. mai, bare 26 år gammel.
Savnet etter Camilla er enormt. Jeg tenker på henne hver eneste dag, og hun vil alltid være med meg. Også tenker jeg ofte på at det helt sykt at det kan være kreft i en liten flekk på huden, og at det kan få så store konsekvenser.
9 av 10 hudkrefttilfeller skyldes for mye sol. Å miste Camilla har derfor endret solvanene mine totalt. I vennegjengen vår tok vi solarium før sydenturene og hadde en tanke om at man må bli litt rød før man blir brun. Vi kunne ligge åtte timer i strekk på solsengen hver dag. Nå bruker vi faktor 50 alle sammen. Solarium har vi sluttet helt med. Vi er fortsatt opptatt av å være brune, men nå vet vi at vi kan bli det selv om vi bruker solkrem, sitter i skyggen midt på dagen eller bruker selvbruningskrem.
Hvis Camilla hadde vært her nå, hadde hun rådet deg til å være forsiktig i sola. Som Kreftforeningen også anbefaler i sine solråd, ville hun oppfordret deg til å begrense tiden i de sterkeste solstrålene, bruke klær og skygge som beskyttelse, smøre deg rikelig med solfaktor og å ikke bruke solarium.
For det er ikke verdt å miste livet for å være solbrun.
Henriette Aasberg, 27 år