Digitalisering er kanskje vår tids viktigste infrastrukturelle utviklingstiltak, dette ikke minst knyttet til faktorer som mobildekning og høyhastighets bredbånd. I en tid der alt av kommunikasjon vi enten gir fra oss eller tar imot penses over på digitale flater, er det å ha god nok infrastruktur til å henge med på denne utviklingen alfa omega.
Er så Norge, verdens beste land å bo i, digitalisert. Nei, Norge er ikke digitalisert. Norge er bare deldigitalisert og i høyeste grad skjevdigitalisert. Det er mye som mangler før hele Norge er digitalisert, det er faktisk mye som mangler før hele Norge har brukbare telefonsignaler, og vi skriver faktisk 2020.
Midt oppi alt dette stenger Telenor ned sine kobberlinjer over det ganske land. Alt av kobberlinjer skal fases ut innen utgangen av 2022. Dette fører til at fasttelefonen faller ut, forsåvidt ikke det verste, men verre er det at mange også mister nettilgangen, dette uten at kundene får erstatning med tilsvarende bredbåndstjeneste. I Selbu får flere nå kuttet kobberlinja, men som erstatning for kobberforbindelsen får de som svar fra Telenor «at de dessverre ikke har en annen løsning for dette området på nåværende tidspunkt».
Hvem får så ansvaret for å skaffe til veie god nok nettilgang, som i dag bør være stabilt over 100 Mbps både opp og ned? Telenor tar ikke ansvar, selv om det er pålagt å ta ansvar. Staten kommer med en liten pott økonomiske midler, midler som imidlertid er for en dråpe i havet å regne i den store sammenhengen. Ansvaret blir i sin helhet lagt over på den enkelte kommune som da må finansiere dette av egen lomme, eventuelt sammen med utbyggere og andre offentlige finansieringsinstitusjoner. Det sier seg imidlertid selv at en kommersielle utbyggere nok langt heller vil bruke ressurser på et rimelig tett befolket område i stedet for en forblåst kystøy eller ei fjellbygd i innlandet, og da faller både ansvaret, samt ikke minst en tung økonomisk bør, i sin helhet ned på den enkelte kommune.
All ære til Trøndelag Fylkeskommune som har forstått viktigheten av den digitale infrastrukturen både i form av økonomiske bevillinger og kompetente ansatte, og faktisk fått utrettet veldig mye når det gjelder både mobildekning og høyhastighets bredbånd. Men innsatsen fra kommuner og fylkeskommuner er langt fra nok, og her er det noen som hopper bukk over et ansvar som helt klart burde vært statlig. Når vi en gang i tiden fikk strekt telefonledninger frem til de ytterste utposter burde det være rimelig enkelt å få dette til i dag, der en faktisk kan sende samme informasjon gjennom lufta.
Denne saken er også i aller høyeste grad et distrikspolitisk spørsmål. Det er ikke til å stikke under en stol at det er distriktene som har fått den minste andelen av de digitaliserte godene, og det er også her kostnadene med utbygging er både størst og tyngst å dekke inn. Derfor blir det feil når det hevdes at digitaliseringen har forsterket sentraliseringen. Ja, digitaliseringen har forsterket sentraliseringen, men dette er ikke fordi Norge er digitalisert. Dette er fordi at Norge er deldigitalisert og i høyeste grad skjevdigitalisert, og denne skjevdigitaliseringen har skapt enda større forskjeller mellom befolkningstette og grisgrendte strøk.
Selbu kommune har de siste to årene hatt en meget offensivt satsing på utbygging av høyhastighets bredbånd og mobildekning. Dette ser vi allerede har en positiv effekt i forhold til både bosetting, næringsutvikling og som attraktiv hyttekommune. Dette er imidlertid ikke på grunn av en overordnet statlig satsing på digital infrastruktur, men et resultatet av en villet og målrettet kommunal satsing. Dersom ikke Staten er villig til å ta et større ansvar for digitaliseringen av Norge, vil Norge fortsatt forbli både et deldigitalisert og i høyeste grad et skjevdigitalisert land.
Ole Morten Balstad Ordfører Selbu kommune(AP)
Innlegget ble første gang publisert i Adresseavisen