Leserinnlegg:
Miljøpartiet de grønne er et feministisk parti, og partileddet Grønt kvinnenettverk, hvor De grønne på Røros er representert i styret, passer på med argusøyne. Vi sjekker styresammensetningene og rapporterer om kjønnsbalansen på talerstolen ved møteslutt.
Grønt kvinnenettverks mandat er å jobbe for likestilling både internt i De grønne og eksternt i samfunnet. Heldigvis har noe løsnet i vår vestlige kvinnekamp med #Metoo-kampanjen, og RESPEKT for oss kvinner og vår eiendel "kroppen" tar seg nå opp. Internasjonalt ligger kvinnekampen noen hakk bak, og solidariske søstre og brødre jobber for kvinner i undertrykkende kulturer.
Grønn feminisme skiller seg fra annen feminisme med at vi knytter kvinnekamp til klimakamp. Vi "grønnstrømper" vektlegger økologi og bærekraft, og både våre kortsiktige og langsiktige handlinger gjøres på vegne av Moder jord - og i solidaritet med dyr og mennesker som har henne som hjem.
Økofeminismen sier at patriarkatet og kreftene bak krig og kapitalistisk rovdrift på naturen og ressursene, er de samme kreftene som systematisk undertrykker og utøver vold mot kvinner og minoriteter. Er dette nye tanker for deg? Kontroversielt?
Det som i hvert fall er sikkert, er at klimaendringer rammer kvinner hardest. I fattige land står kvinnene for matproduksjonen, mens mennene har flyktet til andre land. Konsekvenser av klimaendringene gjør matdyrking og vannhenting vanskelig, og under folkevandringer utsettes kvinner for voldtekt.
Vi kan praktisere vår solidaritet med verdens fattige kvinner ved å bidra i klimakampen med vår politiske stemmeseddel og som klimavennlige forbrukere, for eksempel ved å kjøpe etisk produserte klær fra verdens fattige tekstilarbeidere.
Hanne Feragen, leder Miljøpartiet de grønne Røros