Leserinnlegg:
Den internasjonale kvinnedagen 8.mars 2018
Så er det ett år siden siste 8. mars. Skal jeg si gratulerer med dagen, eller skal jeg si fortsett kampen sammen med oss. Jeg heller mot det siste. For hvilket år har dette vært sett i lys av likestilling og kvinnekamp.
Kjønnsskillene er fortsatt store i media, arbeidsliv, politikk og familie. Kvinner og menn skal reelt ha like muligheter. Mye er gjort tidligere og vi skal ikke glemme kampen som mange har stått i før oss. Dette gjelder for både kvinner og menn. Likestilling er en frihetskamp, og vi er ikke i mål. Det er for langt mellom de formelle rettigheter folk har , og de reelle mulighetene til frihet folk opplever i livene sine. Vi er ikke i mål før kvinner og menn har de samme rettighetene og mulighetene i arbeidslivet, i familien og i samfunnet generelt.
Fortsatt er lønnsgapet mellom kvinner og menn en realitet. Innenfor EU er Storbritannia det landet hvor lønnsforskjellene har økt raskere enn noe annet sted i Europa. ( Europakommisjonen ). Her i landet er vi heller ikke i mål når det gjelder å tette lønnsgapet. Når vi vet hvor viktig det er for verdiskapinga at også kvinner er aktive i arbeidslivet, bør likelønn være av interesse å få til for hele samfunnet. Det at kvinner er yrkesaktive er mer verdt enn oljeinntektene. Likestillingskampen handler også like fullt om menn. Det å ha et mannsutvalg er et viktig ledd i likestillingskampen og vi trenger å sette ned et nytt! Fordi uansett hvordan vi ser på det er det gjennom fellesskapet vi får til det vi vil, og gjennom fellesskapet vi vinner kamper. Vi trenger hverandre. Derfor er den internasjonale kvinnedagen også en frihetskamp for alle- kvinner og menn!
Et samfunn der folk diskrimineres på grunn av kjønn, seksuell legning eller etnisitet , er et samfunn som sløser med sine menneskelige ressurser. Det har vi ikke råd til.
Så min oppfordring er: Fortsett kampen sammen med oss! Det handler om mennesker og hvilket samfunn vi vil ha.
Ann Elisabeth Hansvold leder Holtålen arbeiderparti