Når jeg leser om kommende vindkraftverk (av energimyndighetene kalt vindmølle-parker for å gjøre det mer spiselig/mindre brutalt) i Trøndelag, ser jeg allerede uærligheten fra første setning når det gjelder begrepet «vindmøller». Det er lettere å selge et prosjekt der det snakkes om vindmøller og ikke vindturbiner. Med vindmøller ser folk for seg rolig møller og fredelige landemerker i Danmark og Holland som i sin tid hadde som formål å bruke vindenergien til å male korn. Det som monteres i vindkraftverk er imidlertid vindturbiner, og det er noe ganske annet. For vindturbiner dreper.

Vindturbiner representerer en potensiell katastrofe for alt fuglevilt. Vindturbiner her i Trøndelag, som ellers i landet, vil være en total katastrofe hvis de etableres midt i trekkveiene til svaner, gjess og utallige andre fugler som vår og høst flyr nord og sør. Ikke minst problematisk vil det være når turbinene monteres i områder der bl.a. tusenvis av gjess som skal nordover til Svalbard har sine rasteplasser. Omfattende undersøkelser i en rekke land, blant annet USA (særlig i tilknytning til og det berømte vindkraftverket i Altamont pass i California), har dokumentert hvordan bl.a. rovfugl drepes i hopetall i tilknytning til vindturbinene.

Fra Norge vet vi at vindkraftverket på Smøla (med 68 vindturbiner) alene har drept et stort antall fugl, bl.a. over 100 havørn og en rekke andre fuglearter, særlig rype som flyr mot tårnet på turbinene og brekker nakken. Rapporten fra det omfattende prosjektet som NINA (Norsk institutt for naturforskning) hadde ansvaret for fra 2007-2011 ligger tilgjengelig på nettet for dem som ønsker flere detaljer om hvor galt det kan gå: https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2010/620.pdf

Hva vet vi om skadeomfanget fra slike vindturbiner?

Under en fangstkongress i Madrid for noen år siden der Gunnar Aftret og jeg deltok ble vindturbiner diskutert, samt hvilken skade disse ville påføre sårbart fuglevilt. En kar som jobbet for viltforvaltningen i Ungarn fortalte at en venn i Østerrike hadde meddelt at det var opprettet en egen avdeling som skulle ha ansvaret med å plukke opp død fugl. Drept av vindturbiner. Dette hadde blitt nødvendig og aktualisert etter at 400 vindturbiner var satt opp i Østerrike, og spesielt rundt Wien. 4-5 mann var i arbeid og kjørte små golfkjøretøy med lyddempet eksosanlegg så de gikk helt stille. Det hele var et komplett hysh hysh-oppdrag da det ikke måtte komme fram hvor mange ørn og store rovfugler, samt ugler som hubro, svaner og gjess som ble drept av vindturbinene. Størst dødelighet rammet småfugl på trekk. Når disse fløy seg på vindturbinenes rotorblad kunne dette være i et enormt omfang. Han refererte til 411 drepte småfugl på en natt, oppsamlet i 26 søppelsekker.

Mange synes å mene at det ikke er så farlig om noen fugler blir drept av vindturbiner. Det er imidlertid viktig å huske at det begynner å bli mange langs hele kysten, og nå også i innlandet. Vindturbiner er i dag bare en av flere faktorer som legger press på en rekke fuglearter – titusenvis av kilometer med kraftledninger står som fangstfeller året rundt – fuglene kolliderer og drepes i hopetall også av disse. Det er den samlede belastningen som teller.

Sier nei

Som avslutning understreker jeg at samene skal slippe å streve med dette katastrofebidraget til norsk natur alene. Jeg sier nei til at slike turbiner skal monteres i urørt norsk natur, og samtidig true livsgrunnlaget til en allerede hardt presset reindriftsnæring. Jeg sier nei til å ødelegge landet vårt med vindturbiner, der det eneste formålet er å produsere strøm for salg til Europa. Norge er selvforsynt med fornybar energi, vi trenger ganske enkelt ikke mer. Fremfor alt sier jeg nei til å ofre våre dyrebare fuglebestander.

John S. Opdahl Utgiver/redaktør av fagbladet Pelsjeger. Formann i Fangstmanns-Foreningen i Norge.