Mange Midtnorske kommuner er usikre på hva Helseplattformen innebærer. Blir det et regionalt eller nasjonalt prosjekt og hvilke valgmuligheter har kommunene?

Helseplattformen er et felles journalsystem for sykehus og kommuner i Midt-Norge. Helse Midt-Norge har ansvaret for prosjektet som blir en regional løsning.

FKJ – Felles kommunal journal er det nasjonale prosjektet for en felles kommunal journal for alle landets kommuner. KS har ansvaret for utviklingen av prosjektet.

Samhandlingsplattformen er et prosjekt som skal gjøre det mulig for alle å kommunisere, utveksle og dele informasjon med de systemene de har i dag. eHelsedirektoratet har ansvaret for utvikling av prosjektet.

Kjernejournal og HelseNorge utvikles med økt funksjonalitet og vil kunne dekke en større andel av kommunenes behov.

Stortingsmeldingen én innbygger – én journal Stortinget bestemte i 2012 at alle innbyggerne i Norge skulle få en journal. De nasjonale prosjektene fikk sterk kritikk da de ville ha et system fra en leverandør. Det var imot alle faglige råd, det utelot norsk helseteknologi og det ville ført til en monopolsituasjon uten et konkurransefortrinn. Etter riksrevisjonens uavhengige granskning av prosess og faglige vurderinger måtte de nasjonale prosjektene få en ny start og inn har det kommet prinsipper om økosystem satt sammen av komponenter som kan skiftes ut og med flere leverandører.

Det Stortinget ønsket var en journalløsning som fungerer i hele landet, som tok med seg norsk kompetanse og næringsliv i utviklingen og som fungerer slik at både innbyggere og helsepersonell kan kjenne seg igjen i og bruke systemet uansett hvor de er i landet.

Helseplattformen Helseplattformen valgte å kjøpe et system fra en leverandør, amerikanske Epic og tilpasse dette til norske forhold. Det har vært et omfattende arbeid som har tatt mange år med mange hundre medarbeidere og innleide konsulenter inklusive 40 personer i Norge fra leverandøren i USA. Det har ikke vært noen lett oppgave, Epic er designet for et helsevesen som er ulikt det norske hvor hovedoppgaven til systemet har vært det økonomiske oppgjøret mellom pasient, sykehus og forsikringsselskap. Jeg har vært mange ganger i USA på konferanser og møter om helseteknologi og jeg har ei stor slekt i USA. Men å skulle forklare mine amerikanske venner hvordan det norske helsesystemet fungerer, f.eks. at alle har rett til den samme behandlingen uansett hvor vi bor og enten vi er fattig eller rik er bortimot en umulig oppgave. Kulturforskjellene er store og må hele tiden forklares.

Epic sitt system er kjent som både komplisert og verdens dyreste. Alt skal nå registreres, dokumenteres og struktureres og systemet vil endre arbeidsoppgavene og prosessene innenfor helse. Kostnadene for Midt-Norske kommuner er uklare. Med en leverandør i en monopolstilling som sier de ikke har noe behov for budsjett så har ikke kommunene noe godt utgangspunkt. De som har vært på besøk vet at hovedkvarteret til firmaet er som hentet ut av en eventyrverden med bygninger designet av noen av de samme arkitektene som står bak Disneyland. Kanskje har han rett den danske professoren ved Universitetet i København som skrev at nordiske delegasjoner som reiste på studietur ble så overveldet over glansen de fikk se at de mistet alle motforestillinger?

Det naturlige ville vært å bruke kunnskapsmiljøene i Trondheim og norske teknologimiljøer for å utvikle Helseplattformen til en varig løsning for Midt-Norge og kanskje hele landet.

Nordiske erfaringer Det er over 10 år siden de store amerikanske firmaene Cerner og Epic begynte å se på Norden som et interessant marked hvor det i løpet av noen år skulle investeres flere hundre milliarder NOK i nye journalløsninger. Det har ikke blitt noen suksess med bare et fåtall installasjoner:

I Finland valgte hovedstadsregionen Epic, men etter kostnadsoverskridelser og kritikk fra helsepersonell har det ikke blitt noen flere installasjoner.

Midt-Finland valgte Cerner, men kontrakten ble nylig kansellert og Midt-Finland vil heller satse på en rimeligere finsk løsning. Ledelsen i en av kommunene sa i et avisintervju: «Vi visste ikke hvor toget kom fra, vi visste ikke hvor vi var på vei og vi visste ikke hva billetten ville koste» De samme kommunene har nå laget en felles uttalelse der de uttrykker mistillit til sykehusledelsen som valgte det amerikanske systemet.

I Sverige valgte Skåne og Västra Götaland Cerner, men prosjektet er utsatt pga usikkerhet rundt behandling av personopplysninger.

I Stockholm ble anbudsprosessen avbrutt da det var bare en tilbyder igjen og Stockholm vil heller satse på en rimeligere svensk løsning. 13 regioner har valgt en svensk løsning.

I Danmark valgte hovedstadsregionen og Sjælland Epic for 8 år siden, men prosjektet er fortsatt omstridt med misfornøyde leger og helsepersonell. Den tidligere danske helseministeren går nå inn for å skifte ut systemet med et fra Danmark.

Alle andre regioner valgte en løsning fra danske Systematix.

I Norge er Helseplattformen de eneste som har valgt et amerikansk system.

Helse Nord, Vest og Sør-Øst har valgte å vente på videreutviklingen av DIPS fra et norsk firma i Bodø. Nå i november 2021 fikk alle de nye sykehusene i nord det nye DIPS Agenda. De foreløpige tilbakemeldingene er at innføringen har gått fint og at brukerne melder tilbake om at det er intuitivt og lett å bruke.

Norsk helsenæring Helseteknologi og bruk av helsedata er den raskest voksende sektoren i verden. I Hurdalsplattformen sier den nye regjeringen de at de vil skape et hjemmemarked for norske leverandører samt sørge for at helsedata gir verdiskaping i Norge. Det gjør vi best ved å støtte norsk helseteknologi.

Roald Bergstrøm