Heidi Brøseth, Knut Svisdahl og Per Olav Bjørgum

Vi har studert planene for ny E6 med de endringer som er lagt inn og vi har vært på informasjonsmøter men vi er nok fremdeles ikke enig i at dette er riktig prosjekt.

Noe må vi ha!

Vi mener det er viktig å oppgradere veien slik at vi får doble tunnelløp som tilfredsstiller kravene til en sikker løsning for dagens trafikk. Men det meste av det andre kan vi ikke se er ønskelig.

Først litt om 110 vs 90km/t

Dette alternativet krever iflg Nye Veier selv ca kr 1 milliard ekstra.

Det er så regnet ut at dette er samfunnsnyttig med en faktor NNB på +0.33

Som i enhver beregning så er jo resultatet avhengig av hva som puttes inn. Vi har ikke spurt på detaljene i deres regnestykke og det er det heller ingen hensikt i å gjør da vi må anta at selve kalkulasjonen riktig.

De faktorene som påvirker bedømmingen av en slik vei kan, som alle skjønner, være både positive og negative.  De positive er de da som trekker i retning samfunnsnyttig. Mens de negative trekker i motsatt retning. I motsatt retning trekker også kostnaden, for vi har jo ikke ubegrenset med midler, og bruker vi pengene til vei, kan vi ikke bruke dem til andre ting.

Noen av faktorene som trekker mot samfunnsnytten for hele vei-prosjektet, dvs tunneler, 4 felt mellom tunnelene og oppgradering fra 90 til 110km/t er at det blir kortere reisetid, mindre ulykker, oppsving for bo og arbeidsmarkedet, mindre nedetid, mindre kjøring på gamle E6 og kanskje flere..   Men for oppgradering fra 90 til 110km/t er det kun kortere reisetid som gjelder.

5 min. kortere reisetid ganget med timelønn og antall reiser pr dag (som er ÅDT=årsdøgntrafikk) og ganget med 365 dager pr år. Det skulle bli noen hundre millioner spart.

Men vi må da spørre, for hvem? Hvem sitter igjen med gevinsten?

Det er ikke Malvik kommune. Det er heller ikke Malviks innbyggere, eller i alle fall maksimalt en del av besparelsen side vi bruker kun en del av strekningen.  Kanskje Stjørdal og Trondheim? Ikke de to kommunene, men kanskje pendlerne i disse to kommunene? Spørsmålet blir hvor mange er det igjen da og hva «tar de betalt pr time»?

En annen mulighet er de som f.eks kjører mellom Stjørdal og Oslo eller fra Dombås til Mo i Rana…

Men hva skulle det nytte å kjøre 110 noen biter her og der, mens det resterende veksler fra 90 til 60?

Hvor er distriktspolitikken?

Vi mener en slik plan som er lagt frem i sum også er dårlig distriktspolitikk. Burde vi ikke heller planlegge en trygg og sikker vei som veksler mellom 4felts 90km/t og 2felts 80km/t alt etter trafikkmengde, helt fra Kirkenes til Mandal?  Og hva med ras-sikring på utsatte veistrekninger og midtdelere på trafikerte 2felts-veier?

Så er det kostnadene.

Det er 1 milliard ekstra i materiell og arbeid for å øke fra 90 til 110km/t.  Men hva med verdien og dermed kostnaden av de tapte hus og de tapte arealer? De kommer også på kostnadssiden, men hvordan verdsettes de?  Åpenbart er landbruksjord i seg selv en liten, ja bortimot 0 kostnad i denne sammenheng. Taksten på dyrka mark og utmark er veldig lav. Det er fordi vi har en lovgivning som skal unngå at landbruksjord blir spekulasjonsobjekt. Den kan ikke selges til høystbydende men må selges til landbrukstakst, og det må konsesjon til for å kjøpe den. Derfor må det en omdisponering og endring i arealplan til for å kunne bruke den til andre formål.

Kompensasjon for det arealet bøndene må gi fra seg er snakk om hundrelapper pr dekar.  Det er vel vanskelig å si en markedsverdi av en vei, men hvis omregulering var til bolig blir jo prisen fort en eller flere millioner pr dekar.

Det er derfor ikke ubetydelige pengeverdier i arealet som brukes, men det er verdi som blir «tatt fra» landbruk og «gitt til» veiformål.

I tillegg kommer at disse arealene da er tapt for det formålet de var ment som, nemlig til matproduksjon.

Nå begynner regnestykket å bli mindre fordelaktig.

Det er en annen kostnad også.

Nasjonal transportplan og byvekstavtalene sier at vi ikke skal ha vekst i biltrafikken.

All erfaring tilsier at når det blir bygd større vei så blir det vekst i trafikken.

Skal vi beholde andelen som reiser med kollektivt må de kollektivreisende få tilsvarende fordeler som bil-trafikantene har fått.   Men hva skal så det være?

Lavere takster?  Flere ruter? Bedre busser? Oppvarmede busskur? Henting på døra?

Hvis vi bruker en milliard på bedre kollektivtrafikk hvert år så kanskje vi kan kompensere og holde biltrafikken i sjakk?

Stride mot nullvekstmålet i Nasjonal Transportplan

Skal vi følge intensjonen om nullvekst i biltrafikk må vi vri midler fra vei til kollektivtrafikk.

I Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029, Meld. St. 33 (2016–2017) står det:

Regjeringen vil:

At persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Sånn som planene er for E6 nå blir det en massiv økning i biltrafikk, og reduksjon i kollektivtrafikk. Det blir også en massiv økning i biltrafikk inn til Trondheim.

I Trøndelag er busstilbudet, bevisst eller ubevisst, og subjektivt bedømt, blitt dårligere, og det har vært tegn til nedgang i billettsalget, og det betyr økt biltrafikk.

Vi må derfor konkludere med at E6-planen strider mot Nullvekstmålet i Nasjonal Transportplan.

Dårlig for landbruket

En annen ting er respekten for de som driver landbruk i Malvik. Vi mener det er viktig å ta minimalt av matjord og utmark. Det skjer ikke ved å tviholde på 110 km/t.  Selve veien blir vesentlig breiere, avkjøringsramper og kryss blir vesentlig større og fyllingene blir mye større. Jordvern må være prioritet 1, og det skal gå foran det å bygge vei!

Negativt for Klima og Miljø

Vi har ikke engang vært inne på klima og miljø enda.

Vi tror ikke det er mange som er uenig i at også dette regnskapet blir negativt med økt trafikk.

Dette strider da også mot NTP hvor det står:

Regjeringen vil:

Legge til rette for at transportsektorens bidrag til klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy reduseres i planperioden

Større fart bidrar til økt CO2 utslipp fordi de trengs mer drivstoff pr km, det blir mere svevestøv og mer slitasje på vei, og det blir mere støy. Også i byggefasen blir det mer klimagassutslipp og mere lokal forurensing og forstyrrelse når anleggene og vei-arealet blir betydelig større.

Økt trafikk-mengde fører også til økte klimagassutslipp.

Støy

Det er gjort en omfattende datamodellering av støy med et til dels forvirrende resultat.    Men det kan ikke være tvil om at høyere fart og mer trafikk gir mer støy. Med støyskjerming reduseres støyen, men med støyskjerming ved lavere fart og mindre trafikk blir den enda mer redusert.

Det blir hevdet at en støyskjermet 110km/t antagelig gir lavere støy enn 90km/t uten støydemping. Det kan hende det, men penger til støydemping må utløses straks man bygger ny vei, og da blir effekten mye større på 90km/t

Vi må derfor stemme for en støyskjermet løsning med 90 km/t

Tunnel gjennom Svartløftberga

I er så sentralt og rikt område både med hensyn til bebygd område, natur og dyrkamark  må det være naturlig å tenke tunnel. Velger man en moderert E6-utbygging med 90km/t blir det større mulighet både finansielt og teknisk å få til en tunnelløsning.   Det hadde vært en en stor verdi i å få til en tunnelløsning!