Med stengte skoler er det en gruppe elever som ikke har mulighet til skolearbeid, møte kontaktlærer og medelever over nettløsninger. Det er elever i familier som ikke har nett hjemme, og/eller det er dårlige forhold for nett der de bor. Løsninger haster det å få på plass om skolene blir stengt over tid, men også ellers.

Digitaliseringen i samfunnet går raskt, og karantenetid fører til at dette nå går enda raskere. Flere elever har den siste uka arbeidet med skoleoppgaver over den digitale plattformen. Der har de møtt kontaktlærer og sine medelever over digital løsning, alle sammen til samme tid, eller kontaktlærer og en elev. Men det er en gruppe elever som ikke kan delta på dette på samme måte som de andre elevene, og det er de uten nettløsning hjemme.

To hovedårsaker til at familier ikke har nett hjemme. Det er dårlig råd, og lokale forhold som gjør internett utfordrende. Står en ikke nettleverandørenes kredittsjekk så kan en ikke tegne abonnement. NAV godtar ikke utgift til internett når en søker om å dekke kostnader knyttet til nett. De mangler politisk vedtak i kommunen som kan finansiere NAV sine utgifter om de hadde godtatt utgifter til internett etter søknad. Nav viser da til skoleenhet og skoleeier for løsning.

Fra elevens sin side er dette ekstra utfordrende når skolene er stengt, men også ellers. Koronakrisen har synliggjort hvor stort denne utfordringen er for å kunne arbeide digitalt. Andre steder kan skolene mangle Ipad til elevene, så det er en ekstra utfordring i tillegg til nett.

Løsningen på dette er enkel. Nå bruker man milliarder av oljefondet til næringa, og andre nødvendige tiltak. Det må brukes midler for at elevene skal kunne arbeide digitalt. Hvor stort er behovet? Det må en kartlegging til, da elever før koronakrisen har brukt familie eller venner for å sende oppgaver via en memorystick. Andre elever kan skjule at de ikke har nettløsning, og i verste fall ha fått uberettiget straff. Det er helt vanlig at elever er lojale til sine foreldre og skjuler fattigdom. I forbindelse med en politisk sak om moderasjon i SFO, var det i 2016 118 elever i bydel Klæbu som var fra lavinntektsfamilier i 1 - 4 klasse. En investering i utdannelse føre til rettferdighet blant elevene, redusert klasseskille og større utbytte som ressursen utdanning er for et samfunn.

Kommunene har fått overført økonomiske midler til å møte koronakrisen, og sørge for at skoleelever har nett er en selvfølge at disse midlene kan brukes til. Å bygge ut vårt internett til lokaliteter med dårlig eller ingen nettforbindelse må det satses enda mer på enn i dag. Løsningen nå er enkel, anskaff mobil bredbåndsruter og simkort til disse elevene. Men det haster!

Astrid Grendstad (vararepresentant til bystyret i Trondheim, AP)