Åslaug Haga i Fornybar Norge, har et innlegg på Trønderdebatt , der hun predikerer at folket må våkne, og ta innover seg at vi må bygge ut mye, og snarlig mere fornybar-kraft i midt-Norge.
Hun peker samtidig på at politikere som ikke støtter dette, opptrer uansvarlig.
Hun åpner innlegget med overskriften,
"Har politikerne abdisert i energipolitikken "
Jeg ønsker å kommentere dette
Å abdisere betyr "frasigelse" eller "å frasi seg"
Ja, jeg kan svare bekreftende på det.
De siste års regjerende partier har i tur og orden, latt EØS samarbeidet blitt en slags overordnet instans, som de refererer til i omtrent enhver sammenheng. Man kan knapt høre en debatt, uten at man hører nevnt at regjeringen, komitéen, utvalget eller personen som uttaler seg, lener seg på at man avventer et skriv, uttalelse eller et direktiv fra EU om hvordan saken bør og skal behandles.
Og dette er i aller høyeste grad frasigelse. Det er frasigelse av ansvar, og for egne handlinger og politikk.
Så langt så støtter jeg Haga's utsagn.
Resten av artikkelen er et forsøk på å hevde at uten å sette inn en massiv utbygging av vindkraft (eller fornybar som det blir gjentatt) - Så sitter nasjonen i en snarlig skvis grunnet energimangel, og det vises til rasjonering til bedrifter og i verste fall husholdninger som et sannsynlig resultat.
Dette burde jo få enhver til å tenke at Haga bør få viljen sin igjennom, å igjen sette igang med en snarlig og storstilt utbygging av, først og fremst vindkraft.
En energiløsning, som har satt Europa i kne!
Glemt er vist at det er nettopp samme, grønne energipolitikk, som har satt oss i situasjonen vi er i.
Om man skal lefle litt med tall : (kan inneholde mindre faktafeil) - Så har, Tyskland alene de siste 20 år brukt 5000 milliarder på fornybarenergi (mest vindkraft)- og økt instalert effekt med nesten 85%.
Dette har resultert i en økt produksjon med ca 20-25%, men av mange årsaker, som om at den ikke er regulerbar, import/eksport, tap ved overføringer osv, så kan det synes som at de sitter igjen med skarve 5% til eget bruk.
Ja, 5000 milliarder, og 5% mere strøm til innbyggere og industri. Dette samtidig som de har stengt ned kjernekraftverk og kull.
Haga peker på at EU har fått fart på omstillingen til fornybarenergi. Ja, det skal da være sikkert og vist. Iallefall på kostnadene og behovet for utveksling.
Det har videre ført til at flere europeiske land har inngått avtaler om kjøp av gass fra blant annet Russland og Norge.
Verdt å merke seg i denne sammenhengen, er at Norge tilbudte EU en fastpris på gass tidligere, men at dette ble avvist grunnet at markedet burde styre prisene.
I dag er holdningen fra EU endret. De har nå "bestemt" et pristak på gass. Samtidig har flere kullkraftverk blitt startet opp igjen, som avbøtende tiltak for å sikre stabil forsyning.
Og der ligger elefanten i rommet, som dessverre ikke kommer frem.
Det er stabile energigivere vi trenger for å sikre fremtidens energibehov.
Stabile energikilder vi kjenner i dag er vannkraft, gass, kull og kjernekraft.
Av disse så er vannkraft og kjernekraft fossilfrie.
I midt-Norge har vi hatt energimangel tidligere.
Dette ble ifølge Statnett avhjulpet av kabel som ble bygd mellom Aurland-Sogndal, som skulle stabilisere situasjonen for midt-norge.
Såpass tilfredsstillende var tiltaket, at krisen ble avblåst, og gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhavna for en kost på 2,1 milliarder ble avgjort å skulle selges, uten å ha produsert en eneste watt.
Hva disse ble solgt for, får man ikke vite.
Disse to gasskraftverkene kunne ved å bli satt i drift, produsert 300 megawatt.
Dette er omtrent det samme som hele Fosen Vind produserer, for en kost på omkring 11 milliarder. Og, den trenger balansekraft!
Samtidig, så mangler fosningene energi, og får ikke så mye som en eneste watt fra dette anlegget.
Det hevdes også at det er en forventet økning i kraftbehov på 57 TWh innen 2030, der inntil 12 TWh skal gå til elektrifisering av sokkelen.
Så er det tydeligvis et enormt ønske om å tiltrekke seg energiintensive næringer som datasentre, batterifabrikker og elektrifisering av transportnæringen.
Hvis man prøver å finne svar på de enorme forventningene til økt forbruk, så får man ikke svar. Det kan synes som om disse tallene om forventet økning, i beste fall er antagelser, gjetning, for å fremme en agenda.
Det er kanskje på tide å ta en fot i bakken, og se på hvilke ressurser og behov vi har, og ikke hva vi tror, eller noen mener vi skal ha.
Først av alt, så burde vi stoppet elektrifiseringen av sokkelen. Dette er og blir, i de aller fleste tilfellene symbolpolitikk, og kun det!
Videre så må vi ta tilbake styringen over kraften vår, og la Europa gjøre det samme. Strøm burde aldri blitt en handelsvare på en børs.
Det er i tillegg et produkt, som så mye annet bør være kortreist.
Vårt bidrag på omtrent 20twh, som utgjør ca 0,5% av europas behov, er ikke avgjørende for deres energibalanse. Dette er kun skapt grunnet dårlig politisk håndverk.
Denne bitte lille prosenten (0,5%) - har rasert norske energipriser, og er selvsagt ikke avgjørende for Europeisk energisikkerhet, hvis det finnes vilje til å rydde opp blandt de enkelte land. Men igjen, uregulerbar kraft, trenger balansekraft, og det må hvert enkelt land sørge for selv.
Utveksling av strøm (transport) medfører store tap, av en allerede produsert vare, samt at store beløp forsvinner inn i honorar for megling osv.
La oss først sørge for at vi ivaretar egne bedrifter og husholdninger, øke produksjonen i eksisterende vannkraftverk, (effektivisering kan sansynligvis sørge for mere stabil vannstand, elveleier osv)
Så, om man stopper en totalt unyttig elektrifisering av sokkelen, la oss si 10 TWh, og stopper eksporten, 20 TWh, så har vi allerede 30 TWh til egne næringer og innbyggere. Så, dernest bør vi ta inn over oss at vi bruker vel 50% av strømmen vår på oppvarming, og at en husstand bruker ca 85% av sitt forbruk på det samme, så sier det seg selv at vi kan hente mye på å energieffektivisere forbruket til oppvarming, få Enova på banen når det kommer til å hjelpe husstander med varmepumper av tilpasset slag, etterisolering, jordvarme og øke fokus på restvarme og dertil fjernvarmeanlegg.
Vi er dårligst i Scandinavia på dette.
Hvis vi i tillegg lytter til hva enkelte forskere på NTNU hevder, så kan vi hente mye mere ut av eksisterende vannkraftverk.(enkelte hevder 20-30 TWh) Og, det siste vil sannsynligvis gavne artsmangfold i både reservoar og elveleier.
Vi trenger ikke vindparkene dine Åslaug.
Vi trenger kun politikere som evner å tenke på å utvikle et av våre største offer, men alikevel så nyttige vannkraftverk, og en tanke om å ivareta det som en gang var en nasjonal dugnad for felleskapet og fremtiden, nemlig nok og rimelig kraft til både industri og husstander.
