Morten Harper

Debatten om Stjørdals økonomiske situasjon og utfordringer er i gang, og forslag til dramatiske kutt er lagt på bordet. Ordførerpartiene ville i kommunestyret forrige uke kun frede grendeskolene/oppvekstsenter, dermed henger nedleggingstrusselen over Skatval og Lånke bosenter. Frem til nytt budsjett skal vedtas på slutten av året, fortsetter usikkerheten for viktige velferdstilbud som Bonitas, Stjørdal Aktivitetssenter og om nedbemanning hos blant annet Ungdomskontakten og PPT.

Brukere er redde for å miste hjelpen de trenger, foreldre er bekymret for bemanningen i skole og barnehage, i tillegg opplever ansatte en svært presset situasjon. Tillitsvalgte påpeker at «budsjettene ikke strekker til». Derfor er det et drøyt forsøkt på hersketeknikk når ordføreren i kommunestyret sier han ser en «felles virkelighetsforståelse». Nei, Vigdenes, det kommer bekymringsmeldinger fra alle kanter mot den kuttpolitikken som posisjonspartiene knesetter.

Ved å redusere kravet til bokført overskudd, kan vi investere mer for fremtiden. Vi investerer i mennesker som har behov for hjelp og bidrar til en positiv utvikling for de mange i Stjørdal. Vi investerer i barn og unge. Forebygging mot utenforskap og rus lønner seg på lang sikt. Vi investerer i de ansatte, der realistiske økonomiske rammer gir motivasjon og kvalitet, og legger grunnlaget for redusert sykefravær.

De fleste i Stjørdal har det materielt sett bra, som i resten av Norge, men forskjellene øker. For eksempel ser vi en utvikling der barnefattigdommen i Stjørdal har økt. Kuttene i den kommunale velferden rammer særlig hardt de som trenger ekstra hjelp og forskjellene i Stjørdal blir enda større. Ser ikke ordføreren denne delen av virkeligheten, eller velger han å se bort fra den?

Ordførerpartiene fremhever «konkurranseutsetting som et virkemiddel for økonomiske kostnadsreduksjoner». Det er en blåblå oppskrift, der den økonomiske gevinsten over tid er tvilsom. Selskaper som Orange Helse og Stendi er ikke Blå Kors – de er snarere blåruss der det viktigste er egen fortjeneste. Kommunen mister dessuten kompetanse ved privatisering, og oppfølgingen av kvalitet blir svakere og styring etter behov blir vanskeligere.

Som politikere bør vi lytte mer til de ansatte, ikke kutte i grunnlaget for å skape gode tjenester. Vi vet at mange ansatte bruker mye tid og krefter på rapportering og administrasjon. Rigid målstyring stjeler tid fra den jobben som skal gjøres. Selvsagt skal vi være sikre på at oppgavene blir gjort, men det handler ikke minst om tillit og godt arbeidsmiljø. Det vi trenger er ikke konkurranseutsetting, men en tillitsreform der de ansatte bidrar til hvordan vi utvikler best mulig tjenester.

I koronakrisen har vi sett den store jobben som er gjort av kommunens ansatte i helse og omsorg, skole, barnehage og renhold. Takken fra ordførerpartiene er krav til nye kutt og varsel om privatisering. Hva slags virkelighetsforståelse er det?

Morten Harper

Kommunestyrerepresentant Stjørdal SV