Reinsfjellheimen hørte jeg første gang brukt i forbindelse med vindkraftsakene, Brungfjellet, Reinsfjellet og Stokkfjellet. Navnet dekker området fra Flåmarka i vest til Sylene i øst. Et stort sammenhengende fjellområde som i dagens målestokk er relativt urørt.

Det er flere vindkraftprosjekt som har vært snakket om i samme område som de tre allerede nevnte, både sør for Håen og i Holtålen er blitt nevnt. Nasjonale planen åpner opp for enda flere, og kan pepre hele dette store sammenhengende området med vindturbiner. I seg selv et meget kraftig motargument for å ikke nedbygge Reinsfjellheimen.

Vi har alle sett hvilke sår infrastrukturen legger igjen i landskapet. Store sterile skråninger av stein og pukk. Tar mer enn 100 år før de blir dekket av mose og pionervegetasjon. Ikke reversibelt. Rester etter sprengstoff blir ført med nedbøren til nærmeste vassdrag, der det fører til økt plantevekst. De små skarpe mikropartiklene fra sprengingen, som vaskes av med nedbør slammer til bunn av vassdrag, som igjen ødelegger gyteplass for fisk, amfibier og bunnlevende organismer. I tillegg fester mikropartiklene seg på gjellene hos arter med denne type ånding, med økt sjanse for kvelningsdød.

Ingen vil like å gå på tur i vindparker, eller jakte der, eller fiske der. Risikoen for iskast på vinteren er stor i en viss avstand fra vindturbinene. Det siste året har media vist frem flere titalls kilo tunge isblokker som har blitt slynget ut i lufta. Det reduserer verdien av et turområde svært mye, etter at den første nysgjerrigheten har stilnet av.

Flaggermus og fugler er det godt kjent lider i vindparker. Studier fra Sør Sverige om flaggermus og vindturbiner bekrefter dette. Trøndelag utgjør ytre nordlig mulighet for overlevelse av mange av de norske flaggermusartene, og mange av de er rødlistet. Lite kjent for mange.

For utøvelsen av sørsamenes næring reindrift er vindturbiner en tragedie. Der det er forstyrrelsen både i kalvingstiden, og ellers av ferdsel knyttet til tilsyn av vindturbinene som rein ikke liker. I tillegg til alle de andre utfordringene som sørsamene møter.

Hjortevilt er det gjort studier på i andre land. De unngår områder med vindturbiner, og bruker mer energi å bevege seg i trygg avstand og rundt vindparker. Noe som er kritisk i perioder med sterk kulde.

Vindparker er en trussel for kulturminner som både ligger der infrastruktur som veier, kraftlinjer og biloppstillingsplasser kommer. I tillegg til selve vindparken, anleggsområde, og uttak av masse. De kan fjerne kulturminner for all ettertid. Barn- og unge har med sine elevestreiker og aksjoner denne vinteren pekt på det ansvar vi voksne og politikere har for å ta vare på arter og natur. De ønsker ikke at naturen skal bli ødelagt for alltid. Barn og unge har bedt oss ta vare på artene, og gi de en stemme. Det skylder vi alle de unge i dag å gjøre. I møter, paneldebatter og ellers framsnakke dere sak blir viktig, for at det skal være noe igjen. Et verneforslag som området i nordvest i Reinsfjell- heimen ønskes velkomment som et bidrag (gjelder Brungfjellet i vest og Eggafjellet/ Åsafjellet i øst). Det er et lite bidrag, selv om hele dette store området skulle ha vært vernet for sin unikhet.

I kjølvatnet av Greta Thunberg og bevegelsen som elevstreikene har skapt, står vi ved inngangen til den nye tidsæraen. Generasjonene som kommer etter oss vil stille oss til ansvar. Meldingene i 2018 om at 60% av jordklodens arter er i ferd med å forsvinne eller dø ut, og FNs Klimarapport, setter arter og naturen på dagsorden på en helt annen måte. I de kommende årene vil alle saker se på skadevirkningene som vi pålegger arter og naturen på en ny måte. Det tvinger seg fram. Oppfordringen er herved gitt alle i kommunen rundt Reinsfjellheimen i å utøve politisk ansvar og handlekraft i tråd med hva kommende generasjoner ønsker.

Astrid Grendstad