Arve Lønnum
Norsk Friluftslivs generalsekretær Lasse Heimdal er ute med harme og profetier fordi Ap, SP og FrP vil la kommunene bestemme om folk kan få bruke snøscooter mellom offentlig vei og hytta, selv om det «bare» er mindre enn 2,5 km å gå. Profetiet går ut på at det derved vil bli slutt på naturopplevelser og fred i naturen. Før en tror på en spåmann, kan det vært lurt å se på hans dokumenterte treffsikkerhet.
Heimdals tidligere meritter
Heimdal og de medsammensvorne i turistforeningen var i 2013 ofte i mediene og kritiserte regjeringens planer om å la kommunene legge ut snøscooterløyper. Vinteren 2013 sa de at det ville bli den siste stille vinteren i fjellet. I to nye år frem til lovendringen ble vedtatt i 2015, kom det fra turistforeningen og Norsk Friluftsliv dommedagsprofetier for det fall at regjeringens forslag gikk gjennom. De fremhevet at et konsulentfirma i en rapport (betalt av turistforeningen) spådde at det i 2021 ville bli godt over 50 prosent flere snøscootere og stor økning i ulovlig kjøring og ulykker.
I en pressemelding den dagen lovendringen ble vedtatt 7. mai 2015, slo Norsk Friluftsliv katastrofen fast, denne gang med intet ringere enn grunnloven:
«En juridisk vurdering viser at lovforslaget er så dårlig utredet at det bryter Grunnloven. Dette er et alvorlig slag mot norsk natur og friluftsliv – i Friluftslivets år».
Den gangen trodde Arbeiderpartiet, KrF, SV og Venstre på dem, men Arbeiderpartiet var likevel for en viss liberalisering, og endte med å støtte lovforslaget.
Nå er vi snart i 2021. Fasiten er så langt: Dommedagsprofetene bommet totalt. De som er ute i naturen, vil merke at den er som før. På de nye kommunale løypene er det ikke skjedd alvorlig ulykker, knapt ulykker overhode. I kommuner som fikk nye løyper, er det knapt meldt om ulovlig kjøring. Statens Naturoppsyn og lokale lensmenn har gitt anerkjennelse til scooterklubbene som drifter løypene.
Hva innebærer forslaget nå?
Forslaget som nå får flertall med Aps støtte, er en miniatyr av en endring. Det er ikke er snakk om en plikt til å bruke snøscooter til hytta. Forslaget dreier seg heller ikke om en rett til å kjøre snøscooter, men en rett for den enkelte kommune til å avgjøre om de stedlige forholdene er slik at det er greit å bruke snøscooter til hytta, selv om det «bare» er f.eks. to km å gå fra offentlig vei. Er avstanden over 2,5 km, har man siden loven ble til, alltid kunnet søke kommunen om lov til å kjøre til og fra hytta, i praksis et begrenset antall ganger.
Forslaget nå dreier seg bare om at det ikke absolutt må være 2,5 km. Avstander under 2,5 km kan være besværlige og tidkrevende på vinterføre. 1 km, 1,5 km og 2 km er et godt stykke å gå for å bære med seg alt som trengs på hytta. For mange vil det være uoverkommelig.
Leietransport er et alternativ der dette tilbys. Imidlertid er dette ikke alltid tilgjengelig fra ønsket sted eller tidspunkt. Dessuten medfører leiekjøring dobbel kjørelengde grunnet tomkjøring på returen.
Lokalkunnskap og tilpasning
Norge er et land med store geografiske forskjeller, hvor alle kommuner er ulike. Det vil derfor kunne gjøres bedre lokale tilpasninger om kommunene selv kan avgjøre om det er fordelaktig å bruke snøscooter som transportmiddel til hytta, eller ikke, sammenlignet med et nasjonalt forbud styrt fra hovedstaden.
Det er i praksis folk med sentrale østlandsadresser som uttalt krever å bestemme over dem som bor noen titalls eller hundre mil unna. Knapt noen av dem vil kjenne så mye som navnet på alle kommuner det vil gjelde. Det er de som kjenner sin kommune, som har de rette forutsetningene og den nødvendige lokalkunnskapen til å kunne ta en god og riktig avgjørelse.
At Ap denne gangen vil lytte til lokalkjente fremfor dommedagsprofeten som har forsøkt å lure dem før, er et sunnhetstegn.
(Leserinnlegg av Arve Lønnum, sekretær i Snøscooterimportørenes Forening)