Undertegnede stilte spørsmål i dagens Trøndelag fylkesting om det er en lovhjemmel som sier at AtB sine busser må stoppe for at passasjerer kan bruke toalettet. Det er det ikke, de –kan- tillate det selv om jussen er vag.

I forrige fylkesting stilte jeg spørsmål til fylkesordfører om bussbytte på Støren for AtB sin rute mellom Røros og Trondheim var tilfredsstillende for den politiske posisjonen. Det var det ikke, fylkesordførers svar var krystallklart på det punktet. Men AtB har nå lagt opp til bussbytte på Støren på tre av fem avganger på hverdager og alle rutene på lørdager og søndager mellom Røros og Trondheim.

AtB sin standing i distriktet synker dermed enda et hakk etter flere år med kritikk, og det er betimelig å stille spørsmålet om AtB egentlig ønsker passasjerer fra distriktet?

Salvesen stilte torsdag flere spørsmål i Trøndelag fylkesting om AtB. Nea Radio legger de ut i sin helhet her sammen med svar fra Fylkesordfører.

Spørsmål fra Bjørn Salvesen (Uavhengig) om toaletter på langdistansebusser

AtB har nå internt bestemt at hvis passasjerer skal på toalettet, som de jo i utgangspunktet ønsket fjernet helt på langdistanserutene, må de gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.

Dette er ren trakassering av busspassasjerer.

Hvor ofte toalettet blir brukt på bussene kan variere en del, men hvis bussen må stoppe og stå i ro hver gang det brukes kan det bli store forsinkelser på AtB sine avganger. Reisen mellom Røros og Trondheim tar i dag ca. 3 timer og mange har kanskje reist et stykke før de setter seg på bussen og da kan det være greit at bussen har et toalett som kan brukes.  AtB har mange passasjerer som reiser til St.Olav`s hospital, og de kan av forskjellige årsaker være nødt til å bruke toalettet. Noen voksne og særlig barn kan bli syke av å reise med buss. Et nylig eksempel er et barn som ble uvel og kvalm og måtte sitte på toalettet i lang tid. Hvordan vil det sosiale presset bli hvis bussen må stå i ro? Andre passasjerer skal kanskje rekke timer eller avtaler dit de skal reise. Med dette vet man aldri om rutetider blir mulig å holde.

Det finnes så vidt undertegnede vet ingen lov eller hjemmel om å forby å bruke toalettet i busser selv om bussene er i bevegelse. Sjåførene ser på sitt display når døra til toalettet blir bruk, og tar da selvfølgelig hensyn til dette og kjører forsiktig.

Årlig kjøres det millioner av kilometer med busser i rutekjøring og turkjøring uten at det til undertegnedes kunnskap har vært registrert alvorlige ulykker de siste tiår i den aktuelle forbindelse. Myndighetene har heller ingen planer om å innføre et slikt forbud.

Spørsmål:

Har AtB rett i at det ifølge nasjonal lovhjemmel er ulovlig å ta i bruk toaletter på buss mens bussen er i bevegelse? Eller er det kun en ønsket praksis fra AtB sin side at bussen må stoppe?

Fylkesordførerens svar

Fylkesordføreren takker for interpellasjonen.

I desember 2020 svarte Fylkesordføreren bla. følgende på en interpellasjon om toalett i buss:

«Trafikksikkerhet er svært viktig for AtB. Samtidig er det avgjørende for oss at kundenes behov kan hensyntas så langt som mulig. Sammen med operatørselskapene vil vi nå utarbeide en best mulig praksis for hvordan toalettene kan brukes om bord, slik at trafikksikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Setebelter er påbudt å bruke på bussklasse III når bussen er i bevegelse. Vi vil nå etablere praksis for bruk av toalettene og informere godt om dette, slik at vi både ivaretar trafikksikkerheten og gjør reisen mest mulig forutsigbar for våre kunder».

AtB har fulgt opp fylkesordføreren svar med en dialog med VY, som fra august vil ha ansvar for alle regionale bussavganger. Fylkesordføreren har fått følgende tilbakemelding fra AtB om deres oppfølging av saken:

«Den løsningen som nå er foreslått (med stopp underveis) har forankring hos verneombud og tillitsvalgte, men tilbakemeldingene var også delte av nettopp trafikksikkerhetshensyn. Det var også tillitsvalgte som ikke ønsket dette og hevdet at kundene tilpasser seg.

Når en reisende ønsker å bruke toalettet må vedkommende gi beskjed til sjåføren via stoppknapp fra sitt sete, den reisende skal til enhver tid være sikret når bussen er i bevegelse/fart.

På signal stopper sjåføren på nærmeste busstopp og den reisende forlater sitt sete og går til toalettet.

Dørlås er sammenkoblet med parkbrems for å sikre at toalettet kun er tilgjengelig når bussen står i ro. Det er derfor ikke mulig å få tilgang til toalettet før parkbrems er på».

Fylkesordføreren ser dilemmaet.

Risikoen det vil innebære å tillate bruk av toalettene i fart må vurderes opp mot bekvemmeligheten for de reisende. Ved å ha en trygghet for at man kan benytte toalettet ved behov underveis, uten at bussen må stoppe og alle i bussen må vente på toalettbesøket. Fylkesordføreren har stor forståelse for at dette kan oppleves ugreit.

Hvor stor risiko det er forbundet med toalettbruk i buss i fart er vanskelig å fastslå. Ikke overraskende er det begrenset forskning på området. Det er ikke registrert noen ulykker knyttet til toalettbruk i buss i fart i Trøndelag, men ett dødsfall i Agder i 2003 knyttet til en slik situasjon.

Det er kjørt mange busser siden 2003, så risikoen må anses som liten. Og så liten at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i fart i buss. Dette kan tolkes som at nasjonale myndigheter anser det ivaretatt ved at «Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring med motorvogn» i § 1a for regionbusser klasse II og III sier: «Bilbelte og annet utstyr til sikring av personer skal brukes av sittende». Under dette følger det flere unntak, uten at toalettbesøk nevnes. Dette kan tolkes som en indikasjon fra staten.

Samtidig står det at bilbelte skal brukes «av sittende». Dette kan tolkes som at det ikke er ulovlig å løsne beltet dersom man må opp av setet, også underveis. Lovverket gir ingen klare svar på dette.

Når spørsmålet ikke er avklart juridisk mener Fylkesordføreren at Fylkestinget må støtte seg til den operative kompetansen Fylkestinget har for å ivareta kollektivområdet.

AtB har utformet regler for bruk av toalett i buss, i samråd med operatøren. Fylkesordføreren forstår det kan være ulike oppfatninger og ulike hensyn i denne saken. Fylkesordføreren har ikke tilstrekkelig innsyn eller kompetanse til å overprøve de løsningene og rutinene AtB har kommet fram til i denne saken.

Spørsmål fra Bjørn Salvesen (uavhengig) Uakseptabelt å ta bort direktebussene mellom Røros og Trondheim.

Ikke før var den underlige kampen om fortsatt wc på bussene mellom Røros og Trondheim vunnet, før en ny og dessverre dårlig ide fra AtB dukker opp: Flere ruter mellom Røros og Trondheim foreslås nå ikke lenger gå direkte, men medføre bytte av buss på Støren.

«Frostaerklæringen» utrykker store ambisjoner om å utvikle kollektivtilbudet, både som et middel til det grønne skiftet, og for å styrke bo- og arbeidslysten i distriktet i Trøndelag.

På første side i innledningen står det blant annet:

- Trøndelags styrker og fortrinn skal utvikles videre gjennom en satsing på «Transport og kommunikasjoner i hele fylket».

Under kapittelet «Transport i Trøndelag» er et av punktene:

- Vi vil jobbe for et godt gjennomgående kollektivtilbud der tog, buss og båt korresponderer med hverandre for å unngå lang reisetid ved kollektivreiser.

AtB sine egne undersøkelser viser at Trondheim er hovedreisemålet for kollektivreisende i både Røros og Holtålen kommuner, blant annet for viktige sykehusbesøk. Og buss er brukt av barn og unge som naturlig nok kun har kollektivtilbud som eneste alternativ når reisen ikke skal foretas sammen med foresatte. Et bussbytte på Støren vil utvilsomt oppleves som en forringelsen av busstilbudet, som igjen vil ha som konsekvens økt bilbruk eller at reisen ikke vil bli foretatt. Mindre bruk av busstilbudet vil ved neste korsvei øke presset på at tilbudet kuttes helt.

Spørsmål: Mener fylkesordfører at oppstykking av bussreiser mellom Røros og Trondheim med bussbytte på Støren er forenelig med de nevnte ambisjonene i Frostaerklæringen?

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten Salvesen for spørsmålet.

Fylkesordføreren deler spørsmålsstillerens oppfatning av at Frostaerklæringen uttrykker store ambisjoner innenfor transport og kommunikasjonsområdet. Fylkestinget må ha høye ambisjoner på disse områdene. De er både viktige for innbyggernes hverdag og for klimaet på godt og vondt.

Ett av de viktige spørsmålene som ble diskutert i den politiske debatten om regionbussanbudet var om regionbusstilbudet skulle baseres på direktebusser eller knutepunkter med omstigning slik som i by-anbudet.

Allerede i første behandling av mandatet poengterte Fylkestinget i sak 155/18, at:

«Nytt kollektivsystem bygges på en delvis nettverksløsning. Det må sees på som en hybridmodell der utvalgte av de lengste rutene er gjennomgående og at disse rutene inngår i intercity-tilbudet».

Dette presiserer Fylkestinget ytterligere i siste behandling av mandatet i sak 36/19, der fylkesrådmannen allerede i punkt 1. bes inkludere følgende tillegg til tidligere vedtak i oppdragsbrevet til AtB for regionbussanbudet:

Anbudskonkurransen må gi tydelige forventninger til operatørene om flere fulltidsstillinger og andelen fagbrev.

En løsning med gjennomgående ruter i regionbusstilbudet.

Fylkestinget benyttet derved sin siste behandling av saken til å presisere to viktige føringer for anbudet, flest mulig fulltids stillinger og fagbrev, samt gjennomgående ruter.

I debatten om anbudet ble dette uttrykt fra representanten Hopsø:

«Det er fult mulig å skape gode nettverk og gode knutepunkt i Trøndelag uten at man skal slutte med gjennomgående ruter. At en rute kan gå fra Åfjorden, Hemne og Røros inn til Trondheim som en del av de rutene fra knutepunktet og inn, må det være en løsning på. Dette er den tydeligste og klareste tilbakemeldingen vi har fått fra innbyggerne i fylket vårt, og det må vi ta med oss videre.»

Hovedutvalg for transport behandlet i ettertid oppdragsbrevet, og forsikret seg om at fylkestingets føringer fremkom tydelig i oppdragsbrevet.

Fylkesordføreren er derfor av den oppfatning at Fylkestinget har vært klar i sitt mandat til AtB i denne saken og fylkesrådmannen har formidlet fylkestingets føringer til AtB.

Fylkesordføreren er opptatt av at fylkestingets føringer følges opp, og vil følge opp spørsmålet med å be AtB om en redegjørelse for hvordan fylkestingets føringer for regionbussanbudet vil etterleves i det nye tilbudet som etableres fra august 2021. Denne redegjørelsen legges også fram for Hovedutvalg for Transport.