Barn har rett til samvær med foreldrene når barnet er innlagt på helseinstitusjon. Som barn regnes personer under 18 år, selv om den helserettslige myndighetsalder er 16 år. Med helseinstitusjon menes ikke bare sykehus, men også institusjoner innen psykisk helsevern og andre institusjoner der barn har midlertidig opphold. Etter forskriften har barn rett til å ha minst en av foreldrene hos seg under institusjonsoppholdet. Ved alvorlig/livstruende sykdom skal begge foreldrene få være hos barnet. Videre står det at forholdene bør legges til rette slik at barnet kan ha minst en av sine foreldre hos seg ved innsovning og oppvåkning av narkose.
I Uke-adressa 29 juni leser vi historien om Julianne på 19 år som er alvorlig syk og alene på sykehus. Julianne ønsket å ha mamma hos seg på sykehuset, men det ble for kostbart. En drøy tusenlapp var prisen for en natt på pasienthotellet ved St. Olav. Dagens regelverk er for bastant. Regelverket bør være litt mere fleksibelt med individuell vurdering.
I Juliannes tilfelle snakker vi om ei 19 år gammel jente med en alvorlig kreftsykdom. Det er en misforståelse å tro at et barn blir voksen bare for at man har feiret 18 års dagen sin. Det er et faktum at barn spesielt trenger støtte fra foreldrene når man havner i en situasjon som bl.a. Julianne har kommet i. Det er i slike tilfeller regelverket bør være så fleksibelt at tryggheten for ungjenta blir ivaretatt gjennom å bistå pårørende.
La Uke-adressas reportasje være utgangspunktet for å starte en diskusjon om at pasient- og brukerrettighetsloven bør bli endret. Jeg skjønner at man må ha regler, men det må fremdeles være mulighet for en individuell vurdering når en alvorlig sykdom rammer barnet når det er ung-voksen. Jeg oppfordrer stortingspolitikerne til å løfte dette problemet opp i stortinget når sommerferien er over. En viktig sak som berører svært mange familier.
Svein Otto Nilsen Gruppeleder for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting
