Kristin Nybrodahl, Malvik Arbeiderparti

Det er på denne tiden av året at mediebildet blir fylt med leserinnlegg og kronikker om likestilling og 8. mars. Men - det er også på denne tiden av året, hvert eneste år, at middelaldrende menn får spalteplass med kun et mål for øyet: å rakke ned på kvinnedagen som kampdag, og å vise langefingeren til alle vi som mener at denne dagen fortsatt er viktig å markere.

For det første lurer jeg på om Spets gjorde seg noen tanker om hvem han henvender seg til da han skrev dette leserinnlegget. Som forslagsstiller og interpellant er jeg riktig nok nevnt i innlegget, men det er likevel ikke meg Spets ønsker å ta diskusjonen med. Den ønsker han å ta med den jevnaldrende, mannlige ordføreren vår. Kan det være bare tilfeldigheter som gjør at han forbigår en 18 år gammel feminist når kvinnesak skal diskuteres? Neppe...

Det er synd. Dersom Spets bare hadde hatt baller nok til å ta den debatten med meg, skulle jeg forklart han dette:

Lønnsforskjeller mellom menn og kvinner er ikke like markante som før. For selv om SSB poengterer at reduksjonen i lønnsforskjeller er beskjeden, minker de. Likevel er det fremdeles faktorer som er med å trekke menn opp på lønnsstatistikken sammenlignet med kvinner. Typiske mannsdominerte yrker er ofte bedre betalt enn lærere eller sykepleiere. Menn får større bonuser, mer uregelmessig tillegg per måned og jobber oftere i heltidsstillinger enn kvinner. I Malvik legges det ned en viktig jobb for å få flere kvinner inn i heltidsstillinger, og det er synd at formannskapsmedlem Spets ikke finner dette nevneverdig i sitt innlegg. I frykt for å virke kunnskapsløs - hvem tror Spets har gått i front for at han nå kan skryte av at lønnsforskjeller mellom menn og kvinner minker? Jeg er overbevist om at det ikke er en mann i hvert fall.

Det er åpenbart at Spets står trygt plantet med føttene på norsk jord. For mens andre vender blikket utover mot resten av verdenssamfunnet, glor Spets fremdeles i bakken. Han viser til paroler som omhandler kvinner på flukt og norsk våpeneksport uten noen som helst forståelse for hvorfor. La meg minne Spets om at 8. mars er en internasjonal kampdag, og for meg er det viktig å vise solidaritet med kvinner verden over nettopp denne dagen. Kvinner er mest sårbare i krig, og de er mest sårbare på flukt. Det er snakk om kvinner som alene tar ansvar for barna sine. Kvinner som aldri klarer å gjenoppbygge det nettverket de en gang hadde. Kvinner som blir utsatt for seksualisert vold. Jeg kjenner jeg blir uvel av hvordan Spets som representant for et innvandringskritisk parti, bare kan skyve dette under teppet, men langt fra sjokkert. Dessuten fremstår også dette som ganske kunnskapsløst.

Spets bør holde seg for god til å rakke ned på de fremskrittene som har fulgt med kvinnekampen. For selv om eksemplene på hvordan kvinnehelse fremdeles blir nedprioritert er mange, ønsker jeg å fokusere på fremskrittene. Grunnen til at det forskes mer på brystkreft og livmorhalskreft før enn nå, handler om at kvinner har gått i front og tatt til orde for å styrke kvinners helse. Resultatet av å rette lys mot hvordan kvinnehelse har blitt nedprioritert, er at færre dør av brystkreft. Spets og jeg kan være enige om en ting: det skrives ikke mer om kvinnehelse fordi kvinner har dårligere helse enn menn. Det skrives mer om kvinnehelse fordi kvinner går i front og setter det på dagsorden. Dessuten viser en grundigere faktasjekk at lungekreft er den kreftformen som tar flest liv - da både blant menn og kvinner.

Feminisme og likestilling for meg handler ikke om å kjempe kun det ene kjønnet sin kamp. De eksemplene Spets viser til når det gjelder menns utfordringer i samfunnet, har jeg vist til før og de passer jeg alltid på å nevne for kompisene mine også. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: jeg er feminist for gutta sin del også jeg! Men jeg klarer ikke å kjempe den kampen alene. Da er jeg avhengig av at menn begynner å snakke seg i mellom om hvilke utfordringer de står ovenfor, i stedet for å legge et slør av tabu over det hele som har vært tilfelle alt for lenge. Kvinner har hele veien snakket seg i mellom, ikke vært redd for å dele og satt kvinnesak på dagsorden. Er det for mye å kreve at menn skal gjøre det samme?

Avslutningsvis - og nå merker du kanskje at jeg begynner å bli provosert: 8. mars handler ikke om å fortelle kvinner at de er svake eller må huske å innta en offerrolle. Tvert imot! Dersom det er slik Spets forstår meningen bak 8. mars viser det at han har null peiling på hva han egentlig uttaler seg om. For meg er det viktig å fremdeles markere kvinnedagen av to grunner. For det første handler det om å tenke over hvilke kamper som er vunnet, som vi aldri må ta forgitt. Som for eksempel kvinners rett til selvbestemt abort, som har blitt utfordret ved flere anledninger de siste årene under blåblå styring. For det andre handler det om å ta innover seg hvilke kamper som fremdeles gjenstår. Og det er nettopp den kampgløden, motivasjonen og engasjementet jeg liker best ved 8. mars. Og det er også det vi skal flagge for 8. mars.

Jeg ser fram til å se flagget vaie i vinden for kvinner verden over 8. mars. For alle de som har gått foran i kampen for et mer likestilt samfunn før oss, og alle de som fremdeles gjør det. Når flagget heises til topps 8. mars blir det en påminnelse om at det fremdeles gjenstår mange kamper å kjempe, men det blir også en påminnelse om at vi aldri skal ta noen av kampene forgitt.

Nå har jeg kastet så mange steiner i retning glasshuset til Spets, at det ikke kan være langt ifra å falle sammen.

Jeg ser fram til å markere 8. mars på Rampa i år også, og håper at du har fått enda en god grunn til å bli med å markere dagen sammen med meg.