Norge trenger en helhetlig energistrategi - og det er to mulige scenarier som råder, et vekstscenario og miljøscenario. Jeg vil ta til ordet for et miljø scenario da et vekstscenario blir i for stor grad grønnvasking av tradisjonell vekst, en vekst som faktisk har ført oss inn i en klima og naturmangfoldskrisa. Energiutvinning må ikke gå på bekostning av biologisk mangfold. La oss ikke ødelegge naturen i klimaets navn, men tilpasse oss så vi redder begge.
Vi kan elektrifisere uten å bygge ned mer natur - men da må vi tenke nytt om energi. Vi kan ikke legge opp til overforbruk og vekst i energibruk, men bruke energien smart, samt å utvikle teknologiene som ikke tar av økosystemene.
Fossilmotoren vil havne på museum
Hva med fossilmotoren spør fortsatt mange. Fossilmotoren havner på museum, da elmotoren er teknologisk overlegen. Når du fyller en liten med bensin, utnytter fossilmotoren kun 30% av energien, mens en elmotor utnytter hele 95% av energien.
Norge er verdensmester i strømforbruk
Faktum er at Norge er verst i verden i strømsløsing. Vi er verdensmestere i strømbruk og sløsing. Vi bruker dobbelt så mye strøm som svenskene, 70 prosent mer enn danskene og 10 ganger mer enn verdensgjennomsnittet.
Vi må elektrifisere Norge raskt
Av klimahensyn må vi elektrifisere raskt, og i verden må fossil energi til elektrisitetsproduksjon byttes ut med fornybar energi. Det krever en enorm økning i etterspørselen etter ren elektrisitet. Samtidig er vi på vei mot en alvorlig økologisk krise som krever nærmest umiddelbar stans i arealinngrep og ødeleggelse av natur. Disse to utfordringene må løses samtidig. Da kan vi ikke produsere energi på bekostning av det biologiske mangfoldet, men velge andre løsninger.
Vi har mange alternative grønne energibærere
Forutsetningen for at vi klarer dette er at vi tenker nytt om energi. Vi må gå fra å tenke at energiproduksjonen kan vokse uten grenser, til å tenke at vårt energiforbruk må plasseres innenfor rammene av naturens tålegrenser. I tillegg har vi et økende forbruk som det krever mye energi å produsere. Det sier seg selv at vi har et enormt potensiale for å spare energi, så lenge vi jobber målrettet. Tallet er faktisk på minst 10 TWh bare i eneboliger, yrkesbygg, skoler og industri. Det er en fjerdedel av energien vi trenger for å mer enn halvere bruken av fossil energi i løpet av de ti neste årene. Dersom vi faser inn varmepumpesystemer for fullt, kan vi redusere strømbruk til oppvarming opp til sytti prosent.
Og det er ikke bare energisparing som vil frigjøre energi uten å ødelegge natur. Solenergi anslås å kunne gi 26 TWh, mens sjøvarme kan gi 16 TWh og solfangere anslås til et sted mellom 5 og 25 TWh. Potensialet for fornybar energi som ikke krever store arealinngrep og forringer økosystemene er der, vi må bare prioritere å satse på det.
Energi fra norsk berggrunn
Lite kunnskap, mangel på vannbårne varmedistribusjonssystemer, samt separate investerings- og driftsbudsjett sees på som de største barrierene for økt bruk av grunnvarme som energibærer innen varme- og kjøleløsninger. De naturgitte forholdene for grunnvarme er minst like gode i Norge som i Sverige, hvor mer enn 300 000 boligeiere har installert grunnvarmeanlegg og over 30 000 gjør det hvert år. Sammenlignet med store deler av Europa kan norsk berggrunn betraktes som meget godt eller svært godt egnet for uttak av grunnvarme.
Vi kan ikke redde klimaet ved å ofre naturarven
Å bygge ned naturarven i klimaets navn må vi for all del unngå. Det finnes ingenting mer gammeldags enn å gripe inn i naturen uten å tro det har konsekvenser. Dagens utfordringer krever at vi tenker på en annen måte: premisset for energipolitikken skal ikke være evig økt forbruk, men at vi forbruker innenfor naturens tålegrenser og tilpasser samfunnet slik at økosystemene består. Vi må ikke bygge ned naturen for å redde klimaet. Men vi må kanskje gjøre noen endringer hjemme.
Grønn hilsen fra
Tommy Reinås
Gruppeleder Miljøpartiet De Grønne Trøndelag