Jeg kunne sikkert skrevet en tekst om at det er synd på "Bamsegutt" og at alle er ofre, inkludert Tore Strømøy, at Strømøy er en fantastisk historieforteller og at NRK er dust, og dermed fått en million "likes" og blitt delt og spredt ut over det ganske sosiale medier-land. Men det skal jeg ikke, jeg orker ikke heller - da må jeg sikkert bruke resten av helga til å forsvare både meg selv, "Bamsegutt", NRK, Aftenposten, advokater, etikkredaktører og Tore Strømøy, en diskusjon som egentlig er ferdig og oppgjort, spør du meg.
Ukvalifiserte meninger og misforståelser
"Bamsegutt" er tatt av lufta og alle som skal legge seg flate har lagt seg flate, og pengene har strømmet inn til Spleis og er nok til å dekke hjemreise for familien i Filippinene og vel så det. Men ... Det var vel NAV, velferdsstaten Norge og systemsvikt vi egentlig skulle diskutere etter denne dokumentaren, var det ikke?
Jeg har betraktet hele sammensuriet av emosjoner, som har oppstått på sosiale medier og i kommentarfelt, fra sidelinja, og syns det hele begynner å ligne en farse av misforståelser, ukvalifiserte meninger, uberettigede angrep og merkelige antydninger. For hva er det egentlig NAV har gjort av systemsvikt i denne saken?
Nei, det er ingen tvil om at "Bamsegutt" skulle hatt hjelp, og ut fra det jeg forsto i dokumentaren skulle han hatt verge og blitt tatt hånd om av helsetjenesten for lenge siden. Men ... Dette har jo ingenting med trygdeordningene i NAV å gjøre.
Et iskaldt byråkrati
Jeg har selv jobbet i arbeids- og inkluderingsbransjen, og vet at NAV både kan være et iskaldt byråkrati og vanskelig å orientere seg i. Det er ikke alt av sakspapirer eller vedtak som er så enkle å forstå. Man er prisgitt løsningsorienterte saksbehandlere, som er villige til å finne gode løsninger - er man så uheldige å få en saksbehandler av den rigide sorten, kan livet i NAV bli mer komplisert enn det trenger å være.
Mange lider av å ikke forstå systemet, at de drukner i byråkrati og ikke får utbetalinger de har krav på fordi de ikke har fulgt med og fulgt opp godt nok. Det er sikkert tusenvis av eksempler på dette, og det er tøft å gå inn i nok ei uke med 0,- kroner på konto'n fordi man ikke har fulgt opp sine forpliktelser eller har misforstått noe i den digitale papirmølla. Da hjelper det ikke å bli møtt med at regler og vedtak lyder sånn og sånn.
Så til "Bamsegutt"-dokumentaren; Ja, jeg rakk faktisk å se den før den ble tatt av lufta. Historien er uten tvil sterk, og fortelles på en eminent måte av programleder Strømøy. "Bamsegutt" har hatt det tøft i livet, men premissene for dokumentaren er, etter det jeg kan forstå, dagens situasjon. Og hva er egentlig systemsvikten som blir belyst i denne dokumentaren? Sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, stiller seg de samme spørsmålene som meg. I en kronikk publisert 22. november stiller han følgende spørsmål:
"Det er særlig to poenger som ble fremstilt som kritikkverdig:
1. Barnevernet reagerer på bekymringsmeldinger fra jordmor, bekymringen blir ikke mindre av at "Bamsegutt" sender drapstrusler (som blir bagatellisert).
2. Man mister enkelte trygderettigheter når man flytter utenlands, og risikerer at trygden blir mindre verdt i lokal valuta hvis kronen svekker seg.
Men hva er alternativet?
1. Skal barnevernet la være å undersøke bekymringsmeldinger (det har de plikt til)?
2. Skal Nav ta valutarisikoen når trygdemottakere velger å flytte utenlands?
3. Skal norske skattebetalere betale trygd til filippinske borgere som bor på Filippinene? (Her viser Stavrum til kona til «Bamsegutt», som er filippinsk og som han tidligere, mens han var bosatt i Norge, fikk ektefelletillegg for.) "
Les hele kommentaren til sjefredaktør Gunnar Stavrum i Nettavisen her.
Det jeg sitter igjen med er et stort spørsmål om hva kritikken til systemet egentlig gjelder? Hvilke forventninger og krav har vi til instansene i velferdsstaten Norge? Og hvem er det som bør klandres for at «Bamsegutt» ikke har 5.000,- kroner til en billett hjem til Norge fra Filippinene?
Jeg minner om at dette er en diskusjon som omhandler NAV, og ikke etikken i dokumentaren, Tore Strømøy, Aftenposten eller NRK. Her finnes det nok av andre kommentarfelt å ta av.
Lederen er forfattet av Karin Jegtvik, ansvarlig redaktør i Nea Radio.