Viser til Nea Radios oppslag: Uroligheter i gata
Ønsker med dette å dele noen tanker om hvordan Politimesterens nye forslag til nytt politikart i Trøndelag svekker våre innbyggeres tillit og trygghet til politiet. Viser til oppslag i Adresseavisen fredag 10.juni 2016. Her tegner politimester Nils Kristian Moe nytt politikart over Trøndelag. Her legges det fram et forslag på at 39 tjenestesteder deles inni sju geografiske driftsenheter. Politireformen nærpolitireformen kan dessverre bli til det motsatte for oss i distriktet.
Politiorganisering:
Vaktordningene i politi- og lensmannsetaten i Norge har i flere tiår vært organisert forskjellig fra by til landdistrikt. I byene har det vært politistasjoner der det har vært delt inn i avdelinger. En egen avdeling har vært den operative styrken med ansvar for vakt og beredskap. Litt forskjellig, etter hvordan det enkelte politikammer har vært organisert.
Ved lensmannskontorene i distriktene har beredskapen stor sett bestått av "reservetjeneste", såkalt hjemmevakt med telefon på nattbordet før mobiltelefonen.
På 80-tallet ble det innført "aktiv" tjeneste ved lensmannskontorene. Dvs at det ble kjørt aktiv patrulje i deler av uken, og i tidsrom der det erfaringsvis skjedde mer enn ellers. Dette var gjerne noen timer onsdag kveld og natt til lørdag og søndag. Innføringen av aktiv tjeneste i tider av døgnet ble ofte innført samtidig med at det ble inngått vaktsamarbeid mellom to eller flere lensmannskontor som samarbeidet om denne patruljeringen.
Rundt år 2000 og utover i forbindelse med "reform 2000" ble dette utvidet til at noen vaktsamarbeidsdistrikt innførte helkontinuerlig vakt- og beredskapstjeneste.
Omorganisering
I 2002 ble Sør-Trøndelag politidistrikt delt inn i 4 regioner. Det ble også besluttet å innføre døgnkontinuerlig aktiv polititjeneste. Det var i utgangspunktet bare 2 av regionene som hadde nok politifolk til å gjennomføre ordningen. Det var Region 1, som består av Trondheim sammen med Heimdal, Melhus, Klæbu, Malvik og Selbu/Tydal. Region 2, som består av Orkdal, Skaun, Meldal, Hemne/Snillfjord, Hitra og Frøya.
Region 3 (Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Rennebu og Oppdal) innførte aktiv vaktberedskap med "hull" i lista. Dvs at det ikke ble nok ressurs til å dekke hele døgnet. Dette dekkes opp av nabodistrikt og nærmeste politienhet i tjeneste.
Den nye politiorganiseringa har altså medført at en større del av politiressursen utøver sin arbeidstid fra patruljebilen. Det blir mer synlig politi i den grad at politi i uniformert bil kjører rundt i distriktet.
Samtidig blir det mindre politiressurs igjen på lensmannskontoret/politistasjonen til å utføre de andre oppgavene som politiet har. Her nevnes: etterforskning, publikumsmottak og utførelse av politiets sivile gjøremål.
Responstiden:
Den nye politiorganiseringen har medført at det er døgnkontinuerlig aktiv politiberedskap i nesten hele Sør-Trøndelag. Det har likevel medført at det er store vaktdistrikter med store kjøreavstander for hver politipatrulje. (Oppdal - Røros) (Meldal - Frøya) (Orkdal - Hemne - Hitra) (Åfjord - Rissa)
(Meråker - Stjørdal - Tydal)
For publikum merkes dette ved at ventetiden til politiet kommer ofte blir lenger nå enn tidligere. Selv om vakta før var "sovende", var det kortere utrykningsdistanser når flere var på vakt. På Røros opplever vi utrygghet når politiet ikke kommer, spesielt når det er personskader. Ventetiden blir lang og avstanden i vårt vaktdistrikt (region 3)er for stor.
Utviklingstrekk:
I praksis viser det seg at politiressursene ofte blir brukt der det bor flest folk og der det skjer mest kriminelt. Dette medfører at distriktene blir de som må vente lengst på politiet før de kommer. Det viser seg vel også i praksis at noen oppdrag blir avvist. Eks: slagsmål i Kjerkgata. (VG 6.juni 2010 Hotelleier måtte hanskes med tyv på egenhånd)Hva som er utrykningsterskel er nok ikke definert noe bestemt. Det som ofte nevnes er liv, legeme og helbred, og at det skal rykkes ut i noen tilfeller. Når man leser politiloggen ser man snart at det rykkes ut på "småting" i byen, mens det
Tiltak som bedrer situasjonen:
Med den nye politiberedskapen som er innført og som er i ferd med å bli innført har både positive og negative sider. Det er nok positivt for de fleste politiansatte: Ordnet arbeidstid, mindre belastning, forutsigbarhet i hverdagen, slutt på alenevakter og enmannspatruljer.
Det negative kan være: stort distrikt, mindre lokalkunnskap, mye unødig tid i bil, lange vakter, mye nattarbeid.
Det er ressurskrevende å innføre helkontinuerlige vaktordninger. Med innføringen av nye vaktordninger er det oppstått et behov for flere politistillinger for å betjene de nye tjenestelistene. Det er trolig her arbeidsgiver har sviktet. Med å innføre ressurskrevende tjenesteordninger uten å tilføre stillinger eller penger er det i dag for få politiansatte som gjør tjeneste som "synlig" politi som publikum etterspør.
Lensmannen erstattes med politikontakt
Den nye nærpolitireformen som er i ferd med å innføres tar nå bort lensmannsbegrepet.
Da blir lensmannen omgjort til politikontakt. Med denne omorganiseringen forsvinner det en tradisjon som har vært forbundet med folks trygghetsfølelse. Spesielt den eldre generasjon besøker lensmannskontoret for personlig samtale. Trygghet, tillit og lokalkunnskap er tre kriterier for en god polititjeneste. I tillegg må det drives med forebyggende arbeid for barn og unge. Dette må ikke prioriteres bort ved at det blir for lange avstander. I den nye nærpolitireform er fortsatt responstiden som er det viktigste for oss i fjellregionen=trygghet!
Signy Thorsvoll