Jon-Ivar Nygård

Hittil i år har vi mistet 49 menneskeliv på norske veier. Det er 49 for mange, og dobbelt så mange som på samme tid i fjor. Det er svært urovekkende, og en tragedie for de som rammes. Trafikkulykker rammer nådeløst, brått og uventet. Igjen står mange pårørende som uten forvarsel har mistet sine nære.

Norge har flere år på rad hatt en veldig positiv utvikling i ulykkesstatistikken. I fjor mistet 80 personer livet i veitrafikken i Norge. Det er selvfølgelig 80 for mange, men det var 13 færre enn i 2020, og det laveste tallet vi har registrert noen gang. De siste årene har vi vært best i klassen, og hatt lavest antall drepte i trafikken i verden per innbygger.

Årsaken har vært bred og langsiktig innsats over lang tid, og jeg er stolt over den jobben som er gjort for å trygge norske veier. Men verdensmester er ikke noe man er. Det er noe man har vært. Vi kan ikke puste ut og klappe oss fornøyd på skulderen over innsatsen som ble gjort i fjor. Vi må holde trykket oppe i trafikksikkerhetsarbeidet – hver dag.

Det er skremmende å se de mange ulykkene vi har hatt på veiene våre nå i år. Det er for tidlig å si noe om årsak til ulykkene som har skjedd. Det er også for tidlig å si noe om dette er utslag av tilfeldige variasjoner, eller starten på en mer langvarig trend. Det vi imidlertid ser er at det er ulike typer ulykker, og i alle aldersgrupper fra 16 til over 80 år. Mange er drept i bil, på MC og sykkel – og mange er godt voksne menn.