Det er lite som engasjerer så mye som strømprisene vi ser i vinter. Og det er jaggu ikke rart! Strøm er ikke en luksusvare. Det er en helt grunnleggende del av vår livsnødvendige infrastruktur i et av Europas kaldeste og mørkeste land. For første gang i historien gir staten Norge et kontanttilskudd til en stor del av innbyggerne, for at vi skal klare strømregningene. Dette er en innrømmelse av at prisene er uakseptabelt høye, og at vi har et strømmarked som ikke fungerer. Slik kan vi ikke holde på i evigheten. Vi må få kontroll med strømprisene, gjennom varige endringer.

Jeg synes helt ærlig at dette er et kjempevanskelig tema, og jeg har store problemer med å få oversikt over alle de elementer som til sammen fører til at vi har de prisene vi har. Jeg ser også at sosiale medier er smekkfulle av «strømeksperter». Men jeg har forstått såpass at hvordan dagens strømmarked fungerer er utrolig sammensatt. Tilsynelatende er det såpass kompleks at til og med de ordentlige ekspertene blir rådville når de blir utfordret på hvor vi må begynne for å finne en løsning. Avisene er fulle av ekte eksperter, som er svært uenige om hva som faktisk er problemet og løsningen. Når vi har laget oss strukturer som er så komplekse at alle egentlig spør seg «hvordan i alle dager kom vi til dette punktet?», er kanskje det enkleste å bare røske ut pluggen og begynne på nytt. Samtidig skjønner jeg at komplekse problemer ofte har komplekse løsninger. Men slik vi har det i dag, med vidt forskjellige priser alt etter hvor du bor, og en vanvittig prisendring fra den ene dagen til den andre kan vi ikke ha det lengre. Slik det er i dag mister norsk industri et av de få konkurransefortrinnene vi har og vanlige familier må bruke mastercardet for å betale strømregningen. Det går ikke!

Overgangen fra fossil til grønn energi er viktig for å få ned klimagassutslippene våre. Ifølge Statkraft er vi ikke lengre selvforsynt med strøm om bare 5 år. Dersom vi ikke har økt produksjonen vår, eller begrenset forbruket vårt i et omfang som virkelig monner innen den tid er vi ille ute. At Norge kommer til å trenge mindre strøm 5 år frem i tid tror jeg er lite sannsynlig, gitt tempoet på elektrifisering av hele samfunnet vårt. Samtidig har de siste årene vist oss at motstanden mot vindkraftutbygging er enorm og motstanden mot eventuelle nye vannkraftverk vil helt sikkert være minst like stor. Hva står vi igjen med da? Effektivisering av eksisterende vannkraftverk vil kanskje hjelpe noe. NVE anslår potensialet til 7,6TWh. Men dette blir magert når normalproduksjonen for samlet norsk vannkraft i dag er på rundt 135 TWh. Hvilke andre muligheter har vi egentlig da? Gasskraft? Eller er tiden inne for at vi seriøst må vurdere kjernekraft? Akkurat nå heller jeg personlig mot det siste.

For meg er det særlig to ting som nå må løses, i samme operasjon:

1) Den ekstreme geografiske prisforskjellen må bort.

Jeg har liten tro på at ei lyspære på Glåmos lyser 5 ganger sterkere enn ei lyspære noen kilometer lengre vest, på den andre siden av kommunegrensa. Det burde den egentlig gjort, når prisen er 5 gangere høyere! Prisene varierer VOLDSOMT ut ifra hvor i Norge man bor. Det har jeg store problemer med å akseptere.

Jeg vet at dette forklares med at det skyldes manglende kapasitet på overføring mellom de ulike strømsonene i Norge. OK, da må kapasiteten på overføringskabler i Norge økes, slik at vi får et reelt felles norsk strømmarked. Dette er et skoleeksempel på en statlig oppgave for å sikre at innbyggerne i landet vårt har like tilbud uavhengig av bosted.

2) Prisene må være forutsigbare, og holdes på et nivå som gjør at alle har råd til nødvendig strøm.

Vi trenger alle strøm i hverdagen, uavhengig av hvem vi er, hvor vi bor og hvor mye vi tjener. Strømmen kan reelt sett ikke velges bort! Selvsagt kan vi alle gjøre vårt for å kutte ned på strømbruken, men det finnes en nedre grense. Den tror jeg folk har nådd i vinter.

Ingen av partiene på stortinget er fritatt ansvar i denne saken. Og nå er problemene blitt så prekære at det må en felles innsats til for å fikse et ødelagt strømmarked en gang for alle! Dette må fikses i inneværende stortingsperiode, på vakten til de som i høst ble innvalgt. Og det har jeg en klar forventing om at gjøres raskt, all den tid våre 169 fremste folkevalgte omtrent har kappes om å beklage seg over høy strømpris i mediene.

Hvordan dette best kan løses aner jeg ikke! Men jeg har tillitt til at ansvarlige politikere på stortinget nå finner sammen, på tvers av partigrenser, for å løse dette en gang for alle. For enigheten om at dette ikke kan fortsette synes å være stor!

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune.