Møbelsnekker Petter Ingvaldsen bygde snekkerverkstedet i 1914 og boligen «Nordråk» i 1916. Ingvaldsen var en markant skikkelse blant den gamle garde av håndverkere som har drevet sin virksomhet på Verdalsøra.

Han var blant annet med på å restaurere interiøret i Stiklestad kirke i forkant av 900-års markeringen av slaget på Stiklestad i 1930. Verkstedet var i sin tid også viktig for opplæring av snekkere i Verdal og Innherred.

Eiendommen eies i dag av Petter Ingvaldsens barnebarn, Rolf Petter Ingvaldsen. Han er positiv til at eiendommen fredes.

Snekkertradisjon blir tatt vare på

- Det er hyggelig at verkstedet blir tatt vare på. Familien har vært snekkere siden 1700-tallet. En snekkertradisjon blir nå tatt vare på, sier Ingvaldsen.

Rundt forrige århundre var det mange snekkerverksted som dette, men det finnes få igjen av dem.

- Ingvaldsens snekkerverksted er en sjelden god representant for slike verksteder. Vi setter nå i gang en fredningsprosess for å bevare verkstedmiljøet. En fredning innebærer at bygningene bevares og istandsettes, sier seksjonsleder Anne Bjørg Svestad i seksjon kulturminner i Trøndelag fylkeskommune.

Foto: Hilde Arna Yri / Trøndelag fylkeskommune

Økonomisk tilskudd

Fylkeskommunen vil bidra med rådgivning og økonomisk tilskudd til arbeidet. Målet er at både snekkerverksted, møbelsnekkerboligen og hagen skal settes i stand.

- Dette vil bli et kulturminne som Verdals og Trøndelags befolkning kan være stolte av, og som vil bidra til å formidle kunnskap og opplevelser for framtidige generasjoner. Her er det spesielt interessant at eier har så mye kunnskap om bygningene og om den virksomheten som har vært drevet her, sier Svestad.

Hun berømmer samtidig Verdal kommune, som har gjort gode grep for å bevare det unike kulturminnet. Kommunen har regulert det til bevaring i kommunedelplanen for Verdal by. Eiendommen har «hensynssone d» i kommunedelplanen, som innebærer at den er båndlagt etter lov om kulturminner i påvente av fredning.

Helhetlig miljø

Med snekkermesterens bolig, verksted og materialtørke/-lager utgjør eiendommen et helhetlig miljø som formidler historien om et snekkeri på første del av 1900-tallet. Snekkerverkstedet er svært opprinnelig med maskinrom, verkstedrom og kontor i andre etasje. Verkstedet har elektriske maskiner med reimdrift og alt hva møbelsnekkeren brukte av håndverktøy.

Både eksteriør og interiør er godt bevart, spesielt verkstedsinnredningen som også inneholder maler, tegninger og materialprøver. Snekkerverkstedet kan fortsatt brukes og er godt egnet for kurs og formidling rettet mot flere målgrupper. I hagen vises fortsatt spor etter et lite hageanlegg, og sammen med eiers kunnskap er det derfor gode muligheter for å lykkes med å gjenskape hagen.

Foto: Hilde Arna Yri / Trøndelag fylkeskommune