Den tøffe skildringen av det å være menneske i et lite bygdesamfunn med store økonomisk kontraster - treffer like hardt hver gang. Utendørsteateret «Eplene i Messehagen» i Malm i Steinkjer imponerer år etter år, og i år mer enn noen gang.
Kontrastfullt
Stykket, som viser gruvesamfunnet Malm på 60-tallet, er skrevet av Rasmus Rohde. Han har en egen evne til å treffe oss med det hjerteskjærende og grusomme, samtidig som han byr på lunhet og humor. Og historien blir ekstra virkelighetsnær i de autentiske kulissene og sceneområdet ved gruva i Malm.
I stykket møter vi familien Jönsson, som bor i Korea - arbeiderstrøket i Malm. Der far Walter (Joakim Nätterqvist) jobber i gruva og er en oppviglersk kommunist, mens sønnen Anton (Vetle Røsten Granås), hører på klassisk musikk og vil bli operasanger. På andre siden av elva, i Latterlia, bor funksjonærfamilien Stenersen med den kaksete ingeniøren Henrik (Per Anders Folladal), den forfylla og falne operastjernen Eleonore (Eir Inderhaug) og datteren Kate (Maren Emilie Kleven Lein).
Vi får oppleve misunnelsens gufs og den ubarmhjertige urettferdigheten, den nedlatende arrogansen, frustrasjonen og klaustrofobien av å være satt i systemet og håpet i ungdommelig kjærlighet, selvtillit og framtidsdrømmer.
Tydeligere handling
Jeg syns regissør Joakim Nätterqvist har gjort grep fra i fjor til i år, som gjør historien enda mer virkelighetsnær og oppriktig. Endringene ligger i detaljene, og jeg syns dialogene flyter bedre. Humoren kommer også bedre fram, og konfliktene er gjort tydeligere enn de har vært tidligere.
Vetle Røsten Granås, som spiller Anton, har vokst godt inn i rollen, og stemmeprakten eskalerer til nye høyder for hvert år som går. Den unge Granås fra Verdal kan nå så langt han vil, og det blir spennende å se hvor han vil - talent har han i bøtter og spann. Eir Inderhaug gjør nok en gang en fantastisk rolle som alkoholisert operasangerinne og Maren Emilie Kleven Lein spiller meget godt i rollen som den unge Kate.
Paul Ottar Haga er ny i rollen som gamle Anton, og her er det også gjort grep som tydeliggjør karakterens sterke følelser og fortrengte drømmer på en bedre måte enn tidligere.
Ny i rollen er også Siri Schnell Juvik, som spiller moren til Anton; Mildrid. En meget god og virkelighetsnær tolkning. Denne rollen har vært bekledd av Evy Kasseth Røsten tidligere, som også var den som hadde idéen til å skrive et musikkteater om gruvesamfunnet i Malm. For første gang er hun ikke med på scenen selv.
Helt sykt bra
Årets besetning var svært samstemte og fri fra teatralske attributter. Befriende naturlig og brutalt ærlig, godt gestaltet av troverdige dialoger og godt samspill.
Det som likevel imponerer meg mest er de unge amatørskuespillerne, som flere ganger i løpet av stykket bar storstilte sang- og dansenummer på sine uerfarne skuldre. Og det med en profesjonalitet og overbevisning som ikke står tilbake fra det vi ser av godt etablerte skuespillere.
Jeg er mektig imponert over det dere presterer - både hver for dere og sammen. Rett og slett helt sykt bra. Nea Radio kaster aldri terning, så selv om jeg må innrømme at det er fristende å kaste en sekser - har jeg ikke tenkt å falle for fristelsen. I stedet nøyer jeg meg med å si: Tusen takk! Dette er det beste jeg har sett på en scene på veldig mange år.
Fredag går ettermiddagssendinga til Nea Radio fra Malm. Vi starter med Generalforsamlingen klokka 13.00 og sender helt til klokka 18.00.