- Hjertelig velkommen til koselige, og nesten alltid varme Bergstaden, sa ordfører i Røros, Hans Vintervold, da han holdt sin åpningstale like før klokken passerte 21.30 onsdag kveld, til rungende latter fra de nært 1200 tilskuerne som hadde funnet sin plass på arenaen.
Det var kulturminister Trine Skei Grande som hadde fått det ærefulle oppdraget å åpne Elden denne gang.
- Så la nå årene mellom 2019 og 1719 dampe bort. La Elden begynne, avsluttet hun.
Endelig
Skuespillerne fyller sakte, men sikkert scenen, og her har tydelig regissør Catrine Telle lagt sin stødige hånd på verket. Her slentrer ingen når de går, ihvertfall ikke ubevisst.
Den lett gjenkjennbare musikken fyller høyttalerne, og endelig er det i gang. For 25. gang, slik vi kjenner det i dag. Knapt 40 år etter at Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug tok pennen fatt og skrev forløperen «Det brinner en eld».
Gode skuespillerprestasjoner
Scenen hvor verksdirektør Bergmann kommer tilbake fra Trondheim lider av i overkant fengende musikk, noe man kanskje må skylde på musikalsk leder Skjalg Raaen for.
Den blir ikke mindre fengende av de sterke skuespillerprestasjonene til Jon Bleiklie Devik og Per Ivar Lundli i sitt syngende munnhuggeri.
Det hele tar en litt uventet, men overraskende god vending når Ellen og Kalle blir byttet ut med profesjonelle dansere. Her har koreograf Arne Fagerholt virkelig gjort et sjakktrekk. Videre skal det nevnes at Oda Smit Ødegaard og Kristoffer Grua Pedersen har en svært god kjemi på scenen i sine roller som Ellen og Kalle.
Sterke stemmer
Det er mange sterke stemmer som har fått sin plass i årets utgave av Elden, og det blir bare tydeligere og tydeligere jo lengre vi kommer i stykket.
Den samiske joiken fra øverst på Slegghaugan runger nå over høyttalerne, og det er høy gåsehudfaktor blant publikum.
Den gode svenske uttalen til Erik Wenberg Jakobsen når han synger må også trekkes frem, og ekstra moro er det at regissør Catrine Telle tydelig koser seg blant publikum, når hun sitter og småsynger der hun sitter plassert midt på tribunen.
Silje Lundblad har sin rolle som Maren, og har denne sommeren byttet ut sin vante oslodialekt med gjenkjennbar rørosdialekt, det merkes ikke.
General Armfeldt i Mads Tamnes sin skikkelse sitter under store deler av første akt ganske rolig oppå en tralle på scenen, men hans kraftige sangstemme høres nok helt til Brekken når han trår til for fullt.
Nært 10 000 solgte billetter
I pausen kunne tilskuerne få kjøpt lokal mat og drikke fra Røros-traktene, og flotte barn i fine kostymer solgte program til publikum.
De praktfulle kostymene, lyd- og lysteknikk gjør også sitt til at Elden er en fantastisk opplevelse.
Når skuespillerne takker for seg til rungende applaus denne sene julikvelden er det ikke for siste gang denne sommeren, og det kan Bergstaden være stolt av.
Elden spilles hver dag frem til 3. august bortsett fra søndag, og det var solgt bortimot 10 000 billetter like før premieren.