Prosjektet med å ta med Selbubunaden inn i framtida går framover. Nå er det blitt etablert en egen systue hvor det i framtiden blir innbudt til kurs og ikke minst sying av bunaden.
Bunaden som finnes i både dame og herreversjon er et viktig symbol for Selbu kommune. I første omgang blir det tilbudt kurs i sying av damebunad, forteller Liv Grøtte i Selbu Bygdekvinnelag og Turid Eidem i Selbu Husflidslag.
Hør mer i Nea Radio og les mer om bunadene under innslaget:
Fakta om Selbubunaden
Denne bunaden bygger på draktskikker i Selbu i 1870-1980- årene og er rekonstruert med bakgrunn i bevarte folkedraktplagg, fotografier og muntlige kilder. Arbeidet med registrering og rekonstruksjon ble startet opp på 1950-tallet og ble avsluttet i 1977 og tilrådet av daværende Landsnemnda for bunadspøsmål.
Kvinnebunaden består av:
- Skjorte av hvit linlerret med kvitsøm i ulike teknikker
- Vest av rødt klede med svart stofftrykk og fasong med "polkasving". Ringingen i halsen følger nøyaktig nedre kant på skjortas halslinning. Forstykkene går litt om hverandre og lukkes med skjulte hekter.
- Stakken er av ull. Den er foldelagt (flatrokka). Bunnfargen er jordfarget med rutemønster i rødfiolett, blågrønt og gulbrunt.
- Forkleet er i jordfarget halvull med fiolett mønsterbord. Den nedre kanten skal være 23 cm ovenfor stakkens kant.
- Trøya er i mørkeblå vadmel, og har polkasving nederst som på vesten. Den lukkes med skjulte hekter.
- Tørkle er stort og flott og i halvull. Tørkleet skal kun brukes utenpå trøya.
- Lua er i svart fløyel. I eldre tider var koneluene ensfarget svart mens jenteluene hadde silkebroderier.
- Strømpene skal være av svart ull.
- Sølvet til bunadene er kopiert etter gammelt sølv fra Selbu og består av "Elisølja" "Ingbærnåla" og "Krokaknappinn"
Historie og bruk av bunaden:
Bunaden er enkel uten mye sølv, kun ei lita nål eller sølje. Råvarene som ble brukt var stort sett de som fantes i Selbu. Her var det ull og ved hjelp av plantefarging og fantasi ble det skapt en bunad i pakt med datiden og dets muligheter. Det spekuleres i om stofftrykken på vesten kan være inspirert av damasken som kom til Norge via sjøveien og var lett tilgjengelig langs kysten.
"Om du tykje bunad e i' storarbe å søm på når du kain kjøp tyet - da ska du 'jt glømm å at de arbe' vare i pittelita ri mot i'n bæssmor hanna bæssmor si tid. Ho mått både kare å spinn fyrii a kuinn sætt se å tvinn. Røt å måsså va a nødd te å gråvvå å farge gainne - førri a kuinn våvvå-"
(Etter prolog av Brit Stubbe ved presentasjonen av bunaden i 1977) .
Langt forarbeid, god planlegging, godt gjennomtenkt, møysommelig og tidkrevende arbeid. Alt dette gav ærefrykt og respekt for det ferdige produktet. Titler som brukskunstnere og designere var ikke oppfunnet, men her står vi ovenfor hverdagskunstnere som kunne skape noe. Solid, enkelt og vakkert å se på - godt å ha på. Det har også en del av folkesjela og tradisjonene i seg.
La oss i dag i respekt ovenfor våre formødre bruke bunadene de gav oss med respekt og ærefrykt og ikke finne på avvik fra det tradisjonelle.
Det tok bunadsnemnda 25 år å bygge opp bunaden. Den kan ødelegges på et halvt minutt. Vær snill og følg de retningslinjene for bruk av bunaden nøye slik at vi på en ærbar måte kan føre våre tradisjoner videre. Slik ble den laget og tenkt; slik skal den være.
Mannsbunaden:
Mannsbunaden ble første gang presentert for selbyggene høsten 2007.
Da hadde Bunadsnemda i Selbu tilbakelagt mange år med nitid arbeid med leting etter stoffbiter i gamle gjemmer, forsket på vev og stofftrykk, rotet i gamle klehauger og sendt uendelig mange brev fram og tilbake for å få godkjenninger.
Bunaden består av:
- Svart, lang bukse i kledestoff.
- Mørkeblå kortjakke i kledestoff med messingknapp.
- Skjorte av hvitt bomullstøy med broderi.
- En rød ullvest med svart trykk og messingknapper.
- I halsen knyttes et silketørkle.
Kilde: Selbu kommune