Huset til Aspaas ligner mer et hotell enn en enebolig under Rørosmartnan. Her bor 33 personer under samme tak i flere dager. Men regningen for oppholdet har lite med hotellovernatting å gjøre. Her er alt gratis.
– I dette huset blir gjestfriheten personifisert, sier David Kant, som har sjekket inn hos Willy for 26. gang. Denne gang fikk han sengeplass på sofaen.
Men ikke alle var like heldige som Kant.
Fellesskapet det viktigste
– Noen sover på gulvet, men du vet, det er ikke det som er det viktigste. De gode samtalene og fellesskapet betyr mest, sier Willy der han sitter i godstolen trengt inn i et hjørne i stua. Det er den eneste plassen som er ledig.
– Nå får du ikke fyre mer for jeg holder på å svette ihjel, sier datter Anna.
Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå ettersom rommet er fullt av folk i vadmelsklær, hund- og ulveskinnpelser og ull på ull i mange lag.
Bærer tradisjonen etter farfar videre
Joakim Lindberg er en av dem som funnet veien til Willys hus. Lindberg sitter med gitaren i fanget, og sammen med Dalarna Femund spelmanslag spiller han sin egenkomponerte sang "Foran går mot väst" som han framførte fra snøscena under martnasåpningen.
– Jeg har tatt over etter min farfar, Gunnar Lindberg, som har vært på Rørosmartnan mange, mange ganger. Det er svært viktig at disse gamle visene får leve videre, sier Joakim Lindberg.
Like etterpå stemmer alle i rommet i med sangen. Willy Aspaas har ikke bare samlet hyggelige folk i huset, på kjøpet har han fått en egen sangkor.
