Hvert år deles Sørsamisk kulturpris ut til noen som har hatt stor betydning for sørsamisk kultur.

I år ble prisen delt ut forrige helg under kulturfestivalen Raasten Rastah på Røros,

Prisen ble opprettet av Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med Gïelie Aernie, Gïelem nastedh, Saemien Sijte, Aejege og Sijti Jarnge og i tillegfg til heder og ære får prisvinneren en diplom og 10.000 kroner.

Juryen har bestått av Berit Ellen Gaino Jåma fra Gïelie Aernie, Hanne-Lena Wilks fra Gïelem nastedh, Toini Bergstrøm fra Aejege , Nils Johan Jacobsen fra Sijti

Årets vinner ble Anna Nilsine Joma Granefjell (87), som gjennom hele livet har jobbet for det sørsamiske språket og kulturen.

Juryens begrunnelse

Sørsamiske kulturbærere er helt sentrale for det sørsamiske samfunnets overlevelse og utvikling.  De deler ofte villig av sin kunnskap og blir utømmelige kunnskapskilder for resten av samfunnet. De blir bærebjelker i sine lokalsamfunn, og mange av dem spiller og spilte viktige roller i å bygge opp samiske institusjoner, organisasjoner og media, mens andre jobber mer i det stille og har ikke alltid fått den anerkjennelse de skulle hatt. Det å bevare språk og kultur har vært en naturlig del av livet, noe som også førte til at valg av roller og oppdrag speilet dette.

Det er bare i «går» vi levde i et samfunn der det sørsamiske var mer eller mindre og der sørsamisk mer var et språk for hjemmet og for reindrifta. Det var ikke lovpålagt at man skulle få samisk på skolen, og samiske nyhetssendinger gikk på radio en gang i uken.

Årets kulturprisvinner er en person som ikke gjøre mye vesen av seg. Samtidig har vedkommende hatt stor betydelse som språk, kultur og kunnskapsbærer i både sitt lokalsamfunn men også i det sørsamiske samfunnet som helhet.

Vedkommende fikk både språk, kultur og politisk engasjement med seg hjemmefra og dihte var tidlige med å bruke morsmålet sørsamisk i sitt arbeid både innenfor helsevesenet, men også som lærer, oversetter, sløyder og i organisasjonsarbeid. Målet var hele tiden å forbedre vilkårene for sine medmennesker. For eldre i eldreomsorgen, for barn og unge i undervisning, for det sørsamiske samfunnet i sitt politiske engasjement. I dag finns også mange synlige spor etter personen, både i form av bokoversettelser og arbeider innenfor duedtie. Takket være prisvinneren kan vi lese både T-skje kjærringa og snekker Andersen på sørsamisk, og vi kan se den sørsamiske presten bruke sørsamisk stola.

Men det er likevel kanskje ikke det som prisvinneren er mest kjent for. I 1973 startet NRK sine første sendinger på sørsamisk. De første sendingene var 10 minutter hver fjerde uke, og årets prisvinner var NRK Sápmis første sørsamiske reporter. Dette var en jobb hun hadde i åtte år, samtidig som hun jobbet som sykepleier.

Hør intervju med direktør ved Saemien Sijte, Birgitta Fossum: