Hans Majestet Kong Harald var til stede til stede da statssekretær Gry Haugsbakken tirsdag overrakte det historisk viktige dokumentet til sametingspresident Aili Keskitalo.

– Dette er det første rettslige dokumentet som regulerte lappenes liv på vidda, sier redaktør i GLR, Nils Martin Kristensen.

Oslo og København

Siden den ble til på midten av 1700-talle har Lappekodisillen blitt oppbevart I det danske riksarkivet i København. Da Norge ble en mer eller mindre selvstendig stat i 1814, så ble den flyttet til daværende Kristiania og har frem til nå vært lagret i et oransje metallskap, fire etasjer under bakken, i Arkivverkets magasiner i Oslo.

Nå får Samisk arkiv i Kautokeino ansvaret for dokumentet.

Lappekodisillen er endelig hjemme. Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget

Samenes Magna Charta

I følge wikipedia så er Lappekodisillen eller «Samenes Magna Charta» som avtalen også har blitt kalt, et tillegg til Grensetraktaten av 1751 mellom Sverige, Finland og Danmark-Norge.

Lappekodisillen ble til som følge av de behov grensetrekningen mellom Norge og Sverige i 1751 reiste for å avklare rettssituasjonen for samene som bodde i området. Den handler om retten samene hadde til å drive med reindrift på kryss av de nye grensene.

Foranledningen var situasjonen som oppsto etter at Sverige tapte den store nordiske krigen. Samene, i det som nå kalles Nordkalotten, er et urfolk, med en historie som går langt bak den tid da de nåværende stater ble dannet og fikk sine nåværende grenser.

Nils Martin Kristensen har intervjuet en av de som kanskje vet aller mest om Lappekodisillen, forsker Steinar Pedersen: