– Bitcoin er private penger. Private på den måten at det ikke er en stat eller sentralbank som står bak. Det er et selvgående system som lager disse pengene, sier seniorforsker Svein Ølnes ved Vestlandsforskning.

Han har fulgt med kryptovalutaen siden 2011, og har selv investert i både Bitcoin og Ethereum som er den nest største kryptovalutaen etter Bitcoin. I tillegg underviser han om temaet ved Høgskulen på Vestlandet og NTNU.

– En venn gjorde meg oppmerksom på Bitcoin på slutten av 2011. Den første tanken min var "Monopol-penger", men heldigvis slapp jeg ikke helt taket og begynte å studere teknologien nærmere, humrer seniorforskeren.

– Hva er fordelen for oss vanlige mennesker ved bitcoin og annen kryptovaluta?

– Gjennom den desentrale utformingen er de mer motstandsdyktige mot overvåking og konfiskering enn ordinære penger. De fungerer direkte mellom folk utan bruk av mellomledd som banker, sier Ølnes.

I følge Ølnes gir Bitcoin mye raskere overføring over landegrenser enn vanlige penger, og alle kan ta de i bruk uten videre - det er bare å laste ned en app.

Digitalt gull

Bitcoin har blitt kalt digitalt gull fordi det har mange av de samme egenskapene som gull. Det er en begrenset mengde av begge to, og begge krever energi for å utvinnes.

– Det er ingen sentral kontroll, hvem som helst kan utvinne. Tilhengerne av Bitcoin betrakter det som en trygg havn i vanskelige tider, sier Ølnes. Han legger til at Bitcoin er ikke anonymt, så for kriminell bruk er det risikabelt siden alt blir lagret på en åpen blokkjede til all tid. Det er bare avsender og mottaker som er skjult.

– Det finst mange verktøy for å analysere Bitcoin-blokkjeden og finne ut hvem som skjuler seg bak adressene. Ofte er det godt, gammeldags politiarbeid som skal til, opplyser han.

Skattemyndigheter har også tilgang til disse verktøyene så det er risikabelt å prøve å lure seg unna skatteforpliktelser, understreker Ølnes.

– Er det ikke mye svindel innenfor krypto?

– For Bitcoins del har kriminell/lyssky aktivitet gått kraftig ned og kan ikke sies å være et stort problem lenger. Sannsynligvis er det mer hvitvasking gjennom det ordinære bankvesenet, legger Ølnes til.

For de andre kryptovalutaene stiller saken seg annerledes, sier han.

– Det er nok en del svindel, både ved at de blir brukt til kriminell eller lyssky aktivitet, men også fordi mange av kryptovalutaene (over 20 000 utenom Bitcoin journ. anmerkning) er rene svindelforetak, sier Ølnes.

– Er ikke Bitcoin en strømsluker?

Sikkerheten i Bitcoin er avhengig av bruk av elektrisk kraft, og Bitcoin bruker mye strøm. Det er det ingen grunn til å legge skjul på sier Ølnes.

– Men diskusjonen må nyanseres: Bitcoin kan være en pådriver for utbygging av mer fornybar energi der det i utgangspunkt ikke er lønnsomt, og graveaktiviteten (Mining journ. kommentar) kan også bli en viktig faktor i balanseringen av framtidas energinett, forteller han.

– I din mening hva er det beste og mest spennende med krypto?

Ølnes sier det er spennende at vi har fått en helt ny type valuta hvor vi kan følge utviklingen fra starten av.

– Det er nærmest som et åpent laboratorium og jeg syns det er merkelig at ikke flere økonomer er opptatt av det, sier han.

Ølnes tror også kryptovaluta, særlig Bitcoin, blir viktig som et overvåkingsfritt alternativ til dagens digitale penger. Også i Norge på sikt.

– Bitcoin kan også gi mange av de som i dag ikke har tilgang til bank eller banktjenester en mulighet til å ta del i den økonomiske utviklingen. Kryptovaluta kan også være en redning i land som opplever høy inflasjon, og et viktig alternativ for folk som blir forfulgte i autoritære eller totalitære system. Hvis det på sikt blir slik at stater velger å beslaglegge kontoene til folk som står i opposisjon som vi nylig har sett i Canada, vil Bitcoin også kunne være en løsning på det, avslutter han.Hør intervjuet med Ølnes her: