Han er mest kjent for å traktere gitaren i mer eller mindre brune kneiper på nattestid. Så å ro en geitbåt over åpent hav er ikke nødvendigvis det man forventer at Eilert Ottem skal bruke kreftene på.

– Nei, muligens ikke, sier den glade trubadur.

– Men en må vel kanskje forvente det uventede når det gjelder meg. Han forklarer at han har vært med å ro den gamle geitbåten Fjordamerra en etappe fra Magerøya og fire mil nordover. Båten er hjemmehørende i Årvågsfjorden i Aure kommune og Eliert forteller at han skreik seg til å få bli med.

– Jeg er jo den eneste selbyggen, resten av gjengen er hjemmehørende her ute i havgapet. Så nå føler jeg at jeg har gjort mitt.

Saken fortsetter under lydklippet

Sjarmøretappe

Eilert satt på hurtigbåten da Nea Radio fikk kontakt.

– Den siste etappen, sjarmøretappen, den er for de vakreste menneskene. Dermed ble jeg satt av. En kan jo ikke skremme folk heller. Han har det bra der han sitter etter vel gjennomført oppdrag.

– I dag er jeg i det minste tørr. Det var noe annet i går. Du vet, eskimoene sies å ha 200 ord for snø. Jeg er sikker på at jeg kunne ha diktet opp minst 40 ord for regn i går. Alt fra de store svære dråpene, til de bittesmå som trenger seg helt opp i milten. Vi hadde alt det i går.

Fin form

– Jeg føler meg i god form og er ikke nevneverdig preget. Men den siste etappen i går, den var tøff, innrømmer Eilert.

– Vi skulle egentlig ro til Leksa. Men de meldte så stygg vind over det siste lille havstykket at vi ble nødt til å ta i skikkelig for å rekke til en trygg havn. Han bedyrer å ikke føle seg sår i armene på tross av den noe uvante eksersisen.

– Det går helt fint, men det er ikke sikkert jeg klarer å spille med gitaren på ryggen de nærmeste dagene. Jeg spiller jo akustisk og de kan være litt uhåndterlige de beista der. Men utover det føler jeg meg helt fin.