Innholdet i «No Sjø!» er variert og spenner over mange tema, men de fleste revy-nummere hadde som en rød tråd at de ga et stikk, eller et spark til de som styrer landet vårt, eller til samfunnet vi lever i. Sjelden har vi sett en revy med så mange politiske poeng som denne gangen.

Saken fortsetter under lydklippet

Tandemhopp og Alladin i lampen

De gode sketsjene i «No sjø!» kommer på rekke og rad, og et av innslagene verdt å nevne er en innrøyka Rolf Fiskvik i monologen «Åndenød». Som Alladin i lampen får han virkelig fram den gode latteren i en svært komisk monolog. Alladin er den storrøykende alenefaren som fortviler over alle barna og husdyrene og leieboerne som har tatt bolig i lampen hans.

En annen lattervekker er «Visning» hvor kjøper, Erling Bakken Jacobsen og selger, Henrik Josteinsson Myhr foretar tandemhopp, og selgeren lett får underskrift på det aller meste.

#Metoo

Trond Giske, Siv Jensen får gjennomgå, og Metoo-kampanjen ble behørig belyst, og når taxisjåføren i Terje Stamnes` figur forteller at han har fikk en retur da han kjørte hjem en kjent politiker fra sykehuset St Olav, hvorpå den naive taxisjåføren sammenligner med at katta til mora også ble roligere etter at hun kjørte den til dyrlegen. Latterdørene åpnes for fullt, gang på gang.

Krass kritikk til oss sjøl

I «No sjø!» tar tekstforfatterne for seg hjemsending av «adopterte» 18-åringer, og Youtubernes inntog i medieverdenen, i skarp kontrast til flyktningekrise og krig.

Vi må trekke fram sketsjen «kampen for Tilværelsen» når Rolf Fiskvik utkledd som pansret reporter dokumenterer ville tilstander under åpning av nye Torgkvartalet, og hunden i Trond Grandalsmo sin rolle som synger om hundeskit i skiløypa i Klempen i sketsjen «Sporhund» Disse to gir et lokalt innsmett, og et stikk til oss sjøl. I det hele tatt bli det mye latter under forestillinga, som også har en gjennomgående alvorlig bunntone.

Saken fortsetter under bildet

Ånden i lampen: Rolf Fiskvik i monologen «Åndenød». Som Alladin i lampen får han virkelig fram den gode latteren i en svært komisk monolog. Alladin er den storrøykende alenefaren som fortviler over alle barna og husdyrene og leieboerne som har tatt bolig i lampen hans. Foto: Sissel Moen

Inni humoren er det alvor

For inni humoren er det alvor. Mange svake grupper prøver desperat å bli hørt, som i sketsjen «Fanget», i Eva malum, Erling Bakken Jacobsen og Trond Grandalsmo, mens krig og lidelse blir nedtonet av selvdigging og selfies og «vi må tenk på oss sjøl først og fremst». Dette viser et politisk engasjement som skaper store kontraster i en sursøt forestilling med snert.

Bare hyggelig

Sleivspark til kommunepolitikere, nasjonale politikere og internasjonale spørsmål preget hele forestillinga. På vegne av Stjørdal kommune var Tommy Reinås tilstede og overrakte blomster på premieren. Revy-skuespillerne takket da også kommunen for hjelpa for inspirasjon til revyen fra scenen, hvorpå Reinås repliserte, Bare hyggelig!

Berømmer produksjonsapparatet

Regissør Ninni Austad fra Hommelvik har for første gang regissert Skatvalsrevyen. Hun berømmer hele produksjonsapparatet rundt som stiller opp med alt fra vaffelsteiking, produksjon av kulisser og musikerne som akkompagnerer det hele.

Hele besetningen fortjener ros, her er det et stort, nærmest profesjonelt apparat som står bak, sier Austad stolt på premieren fredag kveld.