148 aviser får tilsammen 370 millioner kroner i såkalt produksjonstilskudd i år, 12 millioner mer enn i fjor.

Mest får Klassekampen (41,7 mill), Bergensavisen (35 mill), Dagsavisen (34,6 mill), Vårt Land (31 mill) og Nationen (21 mill).

Fiskeribladet får 11,8 mill, Nidaros 8,3 mill og Alvdal Midt i Væla 924.000.

Fjell-Ljom, Gauldalsposten, Inderøyningen, Selbyggen, Gaula, Snåsningen og Ytringen får alle 846.000 kroner hver, OPP får 724.000, Steinkjer-Avisa 640.000 og Trønderbladet 429.000 kroner.

Mediemangfold ?

Produksjonsstøtten skal etter formålet bidra til mediemangfold og er rettet mot medier som er for små til å være bærekraftige og medier som er alternativer til de ledende medier i større markeder.

Lokalradioer har så langt ikke kommet inn under ordninga med produksjonsstøtte. Både Norsk Lokalradioforbund og Norsk Journalistlag har støttet forslag til endringer av mediestøtten.

- Mediestøtteordningene må gjøres plattformnøytrale for å sikre fortsatt mediemangfold, skriver Norsk Lokalradioforbund (NLR) i en høringsuttalelse til Medietilsynet.

- Lokalradiobransjen er under sterkt press. Mediene konkurrerer i stadig større grad på tvers av plattformer, og mediestøtteordningene må tilpasses utviklingen og endringene i medietilbudet for å unngå at lokalradioene forsvinner. Ordningenes formål må knyttes til innhold, ikke distribusjonsform, mener NLR.

Forbundet foreslår at det "opprettes en ny mediestøtteordning for å støtte dagsaktuell redaksjonell produksjon i lokalradio etter modell av dagens produksjonstilskudd for aviser. Kriteriene for å søke bør sette krav til journalistisk og redaktørstyrt innholdsproduksjon etter regler tilpasset lokalradios egenart".

Til så lenge må norske lokalradioer skaffe inntektene sine sjøl.