Skikken med å ha pinsebål er gammel i Ålen. Pinstirøke heter det på dialekt, og det gjelder faktisk at bålet ryker mest mulig.
Hvor mange slike bål som brant i helga er uvisst, men som bildet viser så skortet det ikke på røker denne gangen heller.
Hvorfor denne skikken har oppstått har Nea Radio forsøkt å finne ut av flere ganger. Noen mener det er snakk om overtro for å holde onde makter unna, mens noen kanskje klarer å finne religiøse trekk ved bålbrenninga som jo foregår i den kristne høytiden pinse.
De fleste vi har spurt mener at skikken trolig kommer fra våren, våronna og brenning av gammelt gress og rask.
Det vi vet er at enkelte starter forberedelsene til pinstirøken dager, ja kanskje uker i forveien med planlegging og innsamling av brenne - ofte granbar. Været er jo ustabilt på denne tida av året, så en gapahuk eller et eller annet tak over hodet blir også ofte satt opp.
På kvelden samles store som små og det stekes pølse på bål og gamle leker blir hentet fram igjen.
Ungdommen samles på enkelte røker og vandringa fra røke til røke er stor.
Skikken med pinstirøke holdes i hevd i hele Holtålen kommune og nedover Gauldalen til Singsås og Støren. Også i Neadalen er det mange pinstirøker rundt om. Like så på Glåmos og enkelte andre steder i Røros kommune pleier det å ryke godt på denne kvelden, som selvsagt varer til lyse morgen - eller til granbaren er brent opp.
