Matias Faldbakken, Steinar Haga Kristensen, Kira Wager, Tori Wrånes er alle nominert til kunstprisen og 20. mars åpner den prestisjefulle utstillingen med helt nye verk fra hver av de fire nominerte kunstnerne.

Blitt et kvalitetsmerke

De høye forventningene har i prisens femårige historie alltid blitt innfridd, og det er ingen grunn til å tro at det er annerledes i år. Med sin unike sammenstilling og presentasjon av den beste samtidskunsten i Norge i dag, har prisen med årene blitt et kvalitetsmerke. Dermed blir også spenningen til hva utstillingen vil vise, like stor hver gang.

Pris på hele 500.000 kroner

Prisen og nominasjonsprosessen er unik i sin sammenheng. Den tvers igjennom faglige prosessen bak skal sikre at Lorck Schive Kunstpris holder et gjennomgående høyt kunstnerisk nivå. De fire nominerte kunstnerne mottar 150 000 kr hver til produksjon av verk til utstillingen, mens selve prisen er på hele 500 000 kr. Tidligere har kunstnerne Lene Berg og Marianne Heier (2013), Vanessa Baird (2015), Vibeke Tandberg (2017) og Eline Mugaas (2019) mottatt prisen.

Samarbeidsprosjekt

Prisen er et samarbeid mellom Christian Lorck Schive og Hustrus legat og Trondheim kunstmuseum.

Styret i Christian Lorck Schive og hustrus legat skriver følgende om valget av nominerte:

Hos Matias Faldbakken (f. 1973 i Hobro, Danmark) ser vi nysgjerrig skapertrang i møte med like sterk vilje til destruksjon, blant annet i utforskingen av relasjonen mellom form og innhold. Han har et skarpt og dissekerende blikk på samtiden, med konsekvente undersøkelser av objekter og begreper. Verkene er tettpakket av referanser der mange er obskure, noe som gjør at kunsten kan oppfattes som reduksjonistisk og tilbakeholden. At kunst ikke opptrer alene men hele tiden forholder seg til kontekst og referanser, er noe han også trekker inn i forfatterskapet, som bærer preg av et meddelsomt, tilgjengelig og overstadig språk.

Steinar Haga Kristensen (f. 1980 i Oslo) komponerer ekspansive og komplekse installasjoner, satt sammen av en hærskare enkeltverk, ofte med en avgrenset motivkrets. Repetisjoner og gjenbruk bidrar til at de enkelte arbeidene synes å løses opp i mengden. Opplevelsen kan bli overveldende, han har heller ikke unnlatt å prøve seg på totalkunstverkets paradegren, opera, og er ikke engstelig for fargen brun. Arbeidene hans framstår ironisk og inderlig på samme tid. Inderlig og kanskje med lengsel til skaperkraften i kunsten, men med ironisk distanse til kunstens rolle i et politisk og økonomisk marked.

Kira Wager (f. 1971 i Laxå, Sverige) har en pågående dialog med maleriet. Denne lange samtalen handler i stor grad om hvordan blikket former verden, hvordan minner prosesseres og hvordan våre liv medieres. Hun bryter opp den konstruerte sammenhengen mellom fotografi og erindring og viser hvor skapende synet kan være. Underlaget er ofte et hverdagslig snapshot som deles opp og bearbeides, hver del med forskjellig malerisk teknikk. Et grovt skissert mangfold av synsinntrykk gjør opplevelsen flyktig og gjenkjennelig på samme tid, noe som understreker det ustadige – i blikket og med det, møtet med verden.

Tori Wrånes (f. 1978 i Kristiansand) kvir seg ikke for bevege seg langt inn i utenforskapets mytiske kretsløp og folkeventyrenes dunklere utkant. Hun har skapt et omfavnende fellesskap, en parallell verden befolka med figurer henta fra de dypere lagene av fantasi og myter. Gåtefulle vesener framfører forunderlige ritualer, i en lekende transformasjon av bisarr normalitet. Med en overflod av fortellerglede utfordrer de ulike karakterene det rasjonelles grenser, det vi måtte mene om forbindelsen mellom innhold og form, det vakre, det heslige, kjønn og kroppens ulike åpninger og barrierer.