Siri B Gellein

Erik Wenberg Jacobsen får en travel scenesommer i Midt-Norge.

Først til Sunndalsøra for å gjøre rollen som Same-Thorkell i musikalen Lady Arbuthnott, frua på Elverhøy, og deretter rett til Røros hvor han skal spille den svenske generalen De la Barre i musikkteatret Elden.

- Det var en tilfeldighet at jeg fikk tilbud om begge disse rollene i fjor, sier Jacobsen.

Det var derimot ingen tilfeldighet at nettopp han ble utpekt til å gjøre disse rollene. Det er ikke mange tenorer i Norge som har et slikt trøkk i det øverste registeret. Hvis du ikke har hørt sangeren i Ladyen eller Elden, så kan du ha opplevd ham som Jean Valjean i Les Misérables, Judas i Jesus Christ Superstar eller som Tevje i Spellemann på taket.

Original norsk musikk

- Nå i sommer er det Midt-Norge som gjelder. Jeg synes det er ekstra stas å spille i norskproduserte musikaler, som Lady Arbuthnott og Elden, ettersom mange av teatrene satser på klassikere og velkjente musikaler.

Både Ladyen og Elden er publikumssuksesser med fulle hus de siste årene, noe tallene også bekrefter. Ladyen har hatt fulle hus i snart 24 år på rad i Sunndal kulturhus med 11 forestillinger med 3500 publikummere, og over 12 000 publikummere så Elden i 2018.

- At to så store produksjoner har holdt koken i 24 (Ladyen) og 25 (Elden) år, med så stor publikumsoppslutning, sier vel egentlig det meste? - Det forteller oss at det er et marked for det. At det er bra at folk tør. Det er lett å la seg imponere av måten Trøndelag teater har våget ved å la Kyrre Havdal, Mads Bones og Olve Løseth boltre seg og lage nye forestillinger, som for eksempel Tordenskjold – alle tiders trønder, som for tiden spilles for fulle hus. Det er ikke gitt at det blir en suksess, men en må tørre, sier han.

Gnistrende engasjement

- Men, det er ikke bare der de våger, sier Jacobsen, og viser til at JazzåTeatret – teatergruppa som satte opp Ladyen i Sunndal i 1996 – og som fortsatt våger. I fjor høst spilte nemlig Jacobsen en av tre hovedroller i den nyskrevne musikalen Stjernestøv.

- Det er viktig at man satser på nyskrevet norsk musikkteater. Utrolig viktig, påpeker han. - Det er klart jeg ikke nølte med å si ja til å komme tilbake, sier Erik. - Det er noe særegent i den dynamikken som oppstår når profesjonelle og amatører møtes på scenen. En ting er gleden man selv får ved å spille i et ensemble med mange svært talentfulle aktører. En annen ting er engasjementet og alle timene med frivillig arbeid som ligger bak slike produksjoner. Det er rett og slett imponerende, sier Jacobsen.

- Engasjementet hos rørosingene og sunndalingene sier også noe om forankringen disse stykkene har i lokalsamfunnene sine, fortsetter han.

Konsen

Trondhjemmeren er utdanna ved Musikkonservatoriet i Trondheim (cand.mag) og er i dag bosatt i Bærum med kone og to barn. Skuespillerkona, Trine Wenberg Svensen, møtte han på scenen i musikalen RENT ved Trøndelag teater.

- Det var ikke et lett valg å forlate Trondheim, men det er jo den kjærligheten da... Kona mi har fast jobb på Oslo Nye Teater, så det var mer hensiktsmessig å bo i Oslo og heller pendle til Trondheim, Gøteborg eller hvor enn det måtte være. Samtidig var det mer rasjonelt for oss å planlegge ut fra én fast inntekt i Oslo i motsetning til to usikre inntekter i Trondheim.

Det har vært mye pendling til både store og mindre steder og scener gjennom disse årene: Oslo, Bergen, Fredrikstad, Støren, Sandnes, Gøteborg og Trondheim (for å nevne noe). I perioder skulle alle teatrene sette opp musikaler, for så å avløses av perioder der ingen skulle. Da var det ikke annet å gjøre enn å brette opp ermene sammen med kolleger og lage noe selv:

- Både «Æ vil ha dæ naken – en hommage til Cornelis Vreeswijk» (sammen med Børge Pedersen og Øyvind Brandtzæg) og «To tenorer (og en té)» som bestod av Stephen Brandt-Hansen og Tore Johansen er prosjekter som ble til med tanke på et liv utenfor bobla man lever i som musikalartist. Jeg turnerte mye rundt om med begge disse prosjektene, som både var morsomme og kunstnerisk gode, forteller Jacobsen.

Jesus Christ in concert in Hell, med blant annet Mona Grudt på rollelista spant også ut fra prosjektarbeidet med tenorene. - Jeg er glad for at jeg har flere ben å stå på, forteller han. Erik er i dag også førstelektor og linjeleder på musikkteaterutdanningen ved NSKI høyskole i Oslo.

Rock og opera

Jacobsen sang i rockebandet Inside Out i Trondheim på starten av 90-tallet. De ga ut singel på Morten «Diesel» Dahls plateselskap, varma opp for Stage Dolls, Da Vinci og Backstreet Girls. Med andre ord gikk det i rock på «lokalet» i helgene, før han mandag morgen varma opp stemmebåndene for klassisk skolering. Men han ble verken operasanger eller rockesanger. Det var en tilfeldighet som gjorde at han havna på «musikalkjøret»: Trøndelag teater arrangerte audition på West Side Story, stykket som skulle få æren av å åpne det nye teatret i 1997. Han fikk rollen som A-rab og skulle i tillegg være understudy (reserve) for Kåre Conradi i hovedrollen som Tony. Etter det, som han selv sier, var det ingen vei tilbake …

- Jeg opplevde at blandingen av teater, dramatikk og musikk var en utrolig sterk kobling. Jeg hadde studert klassisk, spilt pop/rock og dette var den gylne middelvei. Jeg følte meg hjemme i musikalverdenen. Det var da jeg oppdaget at tekst og formidling var noe jeg brant, og fortsatt brenner for, sier han, etter over 20 år som frilansende sanger, skuespiller og artist.

ELDEN: Erik Wenberg Jacobsen klar for årets utgave av Elden. Foto: Svein Eggan