Funky Fjellfolk med Frode Alnæs ga publikum i et fullstappet Storstuggu valuta for pengene.

Vi kjenner Funky Fjellfolk som ei funk/discogruppe. Lørdag kveld ble det like mye soul heldigvis. En forrykende konsert der Frode Alnæs fra Dance with a stranger gjestet gruppa.

Energi så det holdt.

I utgangspunktet så står gruppa med medlemmer fra hele Fjellregionen stått på egne ben. Men det er ingen tvil om at Frode Alnæs er med å gi spilleglede til alle i gruppa. Selv om det tok litt tid før alt av teknikk og samspill satt, så tok konserten og energinivået seg opp noe voldsomt. Gruppa består av folk fra Rendalen til Røros, og har ei imponerende blåserekke sammen med alltid virtuose Tore Reppe på tangenter.

Musikk

Som seg hør og bør når man har en gjesteartist som har skrevet mange hits, fikk vi også høre mange av Dance with a strangers gamle schlägere. Fjellfolket bød opp til fest og det ble det. Med allsang på Long December Nights, og til Everybody needs a friend der Ane Linn Haagaas virkelig dro til på vokalen ble dette et flott gjenhør med kjente låter. Gruppa og Alnæs hadde allikevel laget sin egen vri som slett ikke sto tilbake for originalen sin. Mye takket ei god blåserekke og god vokal.

Låtvalget var variert, der også Stevie Wonder låter fikk stor plass. Gjennom alle låter viste bandet seg som lekent og samspilt, der de også klarte å skape et eget sound på coverlåtene. Queeens Everyone bites the dust ble til en funky disco/sooullåt og den litt mer melankolske God Bless the child fra Billie Holiday ble til en en vakker sakte soullåt.

Frode Alnes hadde også en soloavdeling der vi fikk se en trygg og erfaren solist leke seg med publikum. Han ga gitaren ut til publikum slik at de kunne spille på den, den ble tatt i mot av noen hylende godt voksne som ikke spilte men som "Hu sleika faen mæ på gitaren min, vilt assa" han spilte mye av solostoffet han har gitt ut i de siste årene og dette ble et godt brudd i en to timers konsert.

Siste avdelingen i konserten ble et kick av spilleglede, intern inspirasjon mellom gruppa og Alnæs, og publikum som koste seg. Dette var som ei varm kjøttsuppe med mange gode næringsrike ingredienser en kald høst søndag.

Storstuggu

Oppsettet i Stortuggu lørdag kveld skulle gi en følelse av intimkonsert med bord, sofaer og lys på bordene. Dette var et flott oppsett som gjerne må gjentas, men kanskje hadde Funky Fjellfolk fortjent et stående publikum? Storstugg funker uansett, god lyd og et spenende lysteppe ga riktige vibber. " Vi var i utgangspunkt litt betenkt på at vi ga en konsert der folk skulle sitte og ikke stå, men det tok allikevel noe voldsomt av mot slutten", sa vokalist Ane Linn Haagaas fra Røros. Et godt voksent publikum reiste seg da også mot slutten og var med å gi sitt for at bandet ville formidle mye tilbake.

En opprømt Frode Alnæs sier at Storstuggu er et sted for samtale og sanitet og etter konserten er han helt klar på at Røros er Norges vakreste sted. Han er opptatt av kulturarv og at denne blir tatt vare på. Han har gjestet Storstuggu mange ganger og syns det er like fantastisk hver gang Om det ikke ble så mye samtale og sanitet så likte han seg i hverfall godt på scenen: