De slutter aldri å imponere, ungene og ungdommene i Levanger Nye Teater. År etter år bærer de store forestillinger med magi, stemmeprakt og innlevelse, og årets er intet unntak. Og i år fyller teaterlaget ti år.
Denne musikalen har du aldri sett på en trøndersk scene før
Et mangfoldig univers
Denne gangen er det også voksne med i ensemblet, som består av over 50 aktører på scenen. I alderen 12 til 74 1/2 år.
Musikalen er et sammensurium av skikkelser fra folkeeventyrene og figurer fra nyere eventyr-univers. Vi møter Dovregubben som inviterer til fest i Dovregubbens hall, e tre Bukkene Bruse og det søte trollet under brua, som slett ikke er et fælt og skremmende troll, men yndig og forsiktig.
Vi møter Reve-enka, som russiske Revtsjenka, Espen Askeladd som Espen Arne, som stikker av fra kostskole, kjerringa som har satt fast nesen sin i en stubbe, Willy Wonka, Aladin og Kaptein Krok. Prinsesse Vil-ikke, Prinsessa i Berget blå, Prinsessa ingen kunne målbinde og Prinsesse Astrid fru Ferner, for å nevne noen.
Den røde tråden i stykket er de kjente folkeeventyr-forfatterne Asbjørnsen og Moe som har fått skrivesperre, og som bestemmer seg for å oppsøke Bygda for å hente inspirasjon. Det blir litt av en reise. I både opplevelser og finurlige relasjoner.
Et scenisk funn
Emilie Nessø gjør en meget solid jobb som fortelleren i stykket, og er hysterisk morsom som moren til Espen Askeladd - eller Espen Arne som han heter i denne forestillingen.
Nessø er virkelig et funn på scenen når det kommer til humoristisk timing, mimikk og innlevelse.
Øyvind Malum som Dovregubben slo også godt an hos publikum, og ikke minst prinsessa som ingen kunne målbinde - Prinsesse Margrethe - spilt av Ingebjørg Aasenhus. Med en scenisk tilstedeværelse få forunt.
Større scene takk
De fleste av aktørene har flere roller, og gjør kjappe sceneskift bak scenen. Det er helt sikkert hektisk i kulissene, men det takler ensemblet meget godt.
På scenen blir det forviklinger og til tider det totale kaos, det blir temperament og tempo og det blir galskap og overraskende vendinger. Forestillingen er spekket med humor og energi, og alle gir alt. Og enda litt til.
Men scenen blir rett og slett for liten til en slik storstilt forestilling. Dette ensemblet hadde fortjent en større sal og med bedre lyd - for akustikken i Festiviteten spiller ikke på lag med en slik forestilling. Med høy temperatur, kjappe replikkvekslinger og mye tekst. Her drukner dessverre noe av teksten, og det er ikke aktørenes feil.
Salen er rett og slett ikke dimensjonert for oppsetninger av en slik størrelse.
Så da er spørsmålet: Er det Levanger Nye Teater som skal kue seg, roe ned og finne forestillinger som krever mindre rom og scene? Eller er det på tide at kommunen gir kulturen den scenen den fortjener?
Denne forestillingen er i alle fall en helt klar søknad om en ny og bedre scene, som kler de talentfulle ungdommene våre bedre. Stor kulturformidling fortjener plass.