Anna fra Røros er en ny romanserie med handlingen lagt til Røros på begynnelsen av 1900-tallet. Der møter vi Anna, en ung og sterk kvinne som ikke lar seg kue av motgang.
– Vi baserer boka på historiske fakta så godt det lar seg gjøre, sier en av forfatterne, Jan Erik Øvergård.
Boka gis ut i et opplag på 400.000. Det var ikke tilfeldig at lanseringen var lagt til pressemuseet. Øvergård startet som journalist i Fjell-Ljom i 1973.
– Pressemiljøet er et viktig miljø for det vi skriver om, og den beste venninna til Anna var datter av redaktøren i avisa, røper Ødegård.
Handlingen i boka
Anna er født i Tyskland, datter av en tysk bergverksingeniør og en norsk kvinne fra Røros. Da faren hennes dør i en tragisk gruveulykke, blir moren tvunget til å flytte hjem til Røros med barna. Når vi møter dem i 1912 er Anna 19 år, mora er syk og mye av ansvaret i hjemmet og på det vesle småbruket faller på Anna. Annas morfar er smed, og Anna går i smia med ham for å lære håndverket som smed og hovslager.
– Røros figurerer naturlig nok sterkt i serien, og mange lesere vil nok glede seg over å lese om miljøet rundt forrige århundreskifte, sier forfatterne.
De har tidligere skrevet og utgitt romanserien Rosemalt under felles pseudonym Annikki Øvergård. Også den serien hentet handlingen fra Nord-Østerdal og Røros-distriktet. Rosemalt ble på 25 bøker, og siste bok i den kommer samtidig med lanseringen av Anna fra Røros.
Romatikk og dramatikk i en brytningstid
Tidlig på 1900-tallet var fortsatt Røros Kobberverk den toneangivende virksomheten på Røros. Mange hadde arbeid i gruvene eller i smeltehytta. Og enda flere tjente penger på å gjøre arbeid for verket. Det ble kjørt malm og trevirke i stort omfang. Samtidig blomstret Røros opp som handelsby som trakk til seg folk fra et stort omland, og ny industri ble etablert med nye arbeidsplasser.
Røros var også et klassedelt samfunn, der det var stor forskjell på fattig og rik. For Anna og familien hennes oppleves dette direkte på kroppen da de kommer i konflikt med en av de mektige kjøpmennene i byen. Konflikten får store konsekvenser også for kjærlighetslivet til Anna.
Skildrer miljøet på Røros
– Vi forsøker å skildre de forskjellige miljøene på Røros så troverdig som mulig, men samtidig er det klart at vi også har tatt oss en del friheter når det gjelder å dikte inn dramatikk i historien, forteller de to forfatterne.
– Hvorfor falt valget på Røros da dere skulle skrive en ny serie?
– Det var flere grunner til det. Røros er godt bevart og store deler av byen kan oppleves i dag som den var for hundre år siden, noe som også har gjort at Røros er på Unescos verdensarvliste. Det er spennende å kunne skrive fra et miljø som fortsatt kan oppleves, som er som et levende museum.
I tillegg er det interessant å skrive om Røros fra den tiden, med utgangspunkt i hvordan kvinnene hadde det. Fordi mennene hadde arbeid utenfor hjemmet, mange lå borte på brakke hele uka, så falt mye av ansvaret hjemme på kvinnene. Ikke bare skulle de sørge for hjem og barn, men de fikk også ansvaret for gårdsdriften mens mannen var borte på arbeid.
– Vi skal heller ikke glemme klimaet. Røros er en by som ligger på fjellet, og gruvedriften med uttak av alt av skog, resulterte i en forverring av klimaet. Røros har kulderekorden for Sør-Norge, med minus 50,4 grader, målt i 1914, tidsperioden vi skriver fra. Det barske klimaet, med lange vintre og korte somre, har alltid vært en ekstra utfordring, selv om rørosingene lever gjennom både kulde og snøstorm med stor sinnsro.
Knytninger til Europa
De to forfatterne forteller videre at de valgte å gi Anna og broren Heinrich tysk far, for at fortellingen også skulle handle om situasjonen i Europa. Selv om Norge var nøytralt, fikk første verdenskrig, da den brøt ut i 1914, stor innvirkning også på Norge og Røros. Og for Anna og familien hennes, med sine tyske røtter, blir dette en ekstra utfordring, siden sympatien hos de fleste lå hos Frankrike/England og deres allierte.
Hør intervju med forfatterne øverst til høyre.