Knut Siversen, Karl H. Brox og Tore Greiner Eggan står bak boka Fem Mørke år, oppfølgeren til Bunkeren, Trondheim under hakekorset, som kom i 2015.

– Jeg vil kalle det en fotografisk beskrivelse av krigen i Midt-Norge, med private bilder tatt av tyske okkupasjonsstyrker mens de var stasjonert i Norge, sier Sivertsen. Han forteller at da arbeidet med Bunkeren var over, satt forfatterne igjen med et omfattende ubrukt bildemateriale og at de derfor bestemte å vie en hel bok til å vise noe av dette. Resultatet ble nylig lansert.

– Dette er "den gangen jeg var der-bilder", sier Karl H. Brox.

– Det er tidsvitner fra et perspektiv vi ikke før har sett.

Saken fortsetter under lydklippet

Samlet i flere tiår

Tore Greiner Eggan har samlet bilder fra krigsårene siden 70-tallet.

– Det begynte egentlig med at jeg ønsket å finne bilder av min bestefar Gustav Walter Greiner fra Lakselv, som var soldat i Alta bataljonen under krigen og jeg hadde hørt at tyskerne tok en mengde bilder da de var stasjonerte her. Han forteller at han kom i kontakt med en tidligere tysk soldat som hadde vært stasjonert i Norge, da han hadde sommerjobb på Vikhammerløkka camping.

– Han ga meg tidsskriftet Soldatenkalender. Der fant jeg blant annet adresser til veteranforeninger i Tyskland og snøballen begynte å rulle.

Liten styrke

Brox forklarer at Trondheim, som var planlagt å bli Tyskernes største base i Norge, var interessant for okkupasjonsmakten av hovedsakelig tre årsaker.

– For det første ønsket man å sikre malmtransporten fra Narvik til Tyskland, dernest ville man sikre kysten utenfor Midt-Norge som marinebase og til slutt skulle denne basen være utgangspunkt for et planlagt angrep på Storbrittania. Han sier videre at planleggingen av angrepet på Norge startet sent.

– Vi vet at de begynte å legge planene i februar 1940 og som kjent så ankom de 9. april samme år. Angrepet måtte komme overraskende for ikke å bli stanset av den britiske marinen og styrken som kom var forholdsvis liten, omlag 1000 mann.

Mye uvisst

Brox, som også har skrevet bøker om hendelsene på Hegra Festning, mener at mye fremdeles er usikkert når det gjelder hva som egentlig skjedde i Midt-Norge under krigen.

– For eksempel vet vi ikke med sikkerhet hvor mange tyske soldater som mistet livet her. Når det gjelder det som skjedde på Hegra verserer det ville historier om jernbanevogner fulle av drepte tyske soldater etter trefningene der. Dette vet vi er det rene tøv og at det er snakk om rundt fem drepte. Knut Sivertsen, som til daglig arbeider ved Justismuseet i Trondheim hvor han blant annet har ansvaret for utstillingen om andre verdenskrig, mener at trøndersk krigshistorie har druknet i skyggen av Rinnanbanden.

– Det er fremdeles veldig mye vi ikke vet og disse bildene er en svært god kilde til å få se nærmere på det.

Pragmatisk

Ettersom tiden går, blir temaet andre verdenskrig mindre betent, det er de tre enige om.

– Vi har nok fått et mer pragmatisk syn på det som skjedde etterhvert, mener Sivertsen.

– Vi er tross alt ikke del av den moralske indignasjonen det var naturlig å kjenne på i etterkrigstiden. Derfor kan vi nå gi en bredere beskrivelse av hva som skjedde på et mer menneskelig plan. Han understreker at det finnes mye lokalhistorie i bildene, lokalhistorie det er vanskelig å få tilgang til gjennom andre kilder.

– Dette er bilder fra vårt lokalmiljø på et tidspunkt der nordmenn ikke hadde den samme tilgangen på fotoutstyr som okkupasjonsmakten og det gjør dette materialet svært verdifullt i et historisk perspektiv.

Stadig aktuelt

Brox mener at temaet andre verdenskrig fremdeles er aktuelt.

– Man kan spørre om man virkelig trenger enda en bok om krigen. Men stadig nye generasjoner får vekket interessen for krigsårene og stadig ny informasjon kommer fram. Det er bestandig slik at kunnskap skader ingen sak, så derfor er det viktig at vi fortsatt dokumenterer, mener Brox.

– Dessuten er det slik at demokrati ikke er noe du har fått til odel og eie, legger Knut Sivertsen til.

– Det er noe du må slåss for hver dag. For Tore Greiner Eggan går jakten på et bilde av bestefaren videre.

– Jeg har fremdeles et håp om at det kan dukke opp et bilde av ham og jeg kommer til å fortsette å lete. Det hadde vært fint å endelig få se ham, avslutter Tore Greiner Eggan.

Har du informasjon eller bilde av Gustav Walter Greiner fra Lakselv, ta kontakt med Nea Radio.