Hopp til: Navigasjon | Innhold | Undermeny

Jon Lein var en av de første maskinistene i Nea Kraftverk, lørdag fikk han prøvesitte sin gamle arbeidsplass
I disse dager er det 50 år siden statsministrene Einar Gerhardsen og Tage Erlander trykket på knappen som startet maskinene i Nea Kraftverk.

Jubileumsgjestene får orientering om kraftverkets historie i maskinhallen

Dagfinn Ekker orienterer om byggingen av Nesjø dam - og hva som er gjort med dammen senere
Det markerte starten på et svensk-norsk samarbeid om kraftptoduksjon og kraftoverføring. I så måte var Nea Kraftverk et pioneranlegg. For Tydalssamfunnet var også dette en viktig hendelse, bygdefolket fikk arbeid og det kom mange innflyttere til kommunen som ble boende. Byggingen av Nea Kraftverk førte også til en periode med mer kraftutbygging i Neavassdraget – en anleggsperiode som varte i 30 år.
Byggingen startet i 1956 og da ble det satt i gang tunneldrift på tre steder: Livollen, Nea adkomst og ved Kistafossen, samt dambygging i Langdalen. 21. februar 1959 var den lengste tunnelen ferdig mens utstøpingen av kraftstasjonen startet, i november samme år var Vessingsjø dam ferdig og i mars 1960 roterte den første turbinen i Nea kraftverk. I april startet kraftproduksjonen med et aggregat, det andre kom i september og det tredje i november. Tidligere var det bygd dammer ved Sylsjøen og ved Esna.
Frem til Nedre Nea Kraftverk ble satt i drift i 1989 var det en mer eller mindre sammenhengende kraftutbygging i Nea/Nidelva. I 1962 ble Hegsetfoss satt i drift, i 1964 ble Tyamaskina i Nea Kraftverk satt i drift, i 1966 kom Græslifoss, så ble Nesjødammen og dammen i Finnkoisjøen bygd, i 1971 ble Vessingfoss kraftverk satt i drift, i 1974 Nedalsfoss, i 1977 Bratsberg og i 1989 Nedre Nea. Senere er det bygd ut noen mindre kraftverk, bl.a. Fossan som ble åpnet i 2000 og Sylsjø kraftverk som ble satt i drift i 2008.
Fortsatt bygges det kraftverk i Statkrafts regi og i neste uke settes en rørturbin i Hegsetdammen i drift. Dette er et nytt pionerprosjekt i og med at det er en helt ny type rørturbin som skal settes i drift. Denne skal utnytte vannet som tappes ut av Bjørgamagasinet for å opprettholde minstevannstand i Selbusjøen. Det gjøres også beregninger på kraftverk som skal nutnytte fallet fra Stugusjøen.
Harald Einum var ansvarlig for arrangementet da statsministrene startet opp kraftverket og han var tilstede på jubileumsarrangementet sist lørdag. Einum forteller at de som utbyggere spilte på lag med kommunen og bygdefolket og at de var ønsket velkommen. Tydal kommune fikk da også et økonomisk oppsving fra 1960 og utover. Folk fikk arbeid, det ble tilflytting til kommunen og det medførte at skolene ble utbygd og det ble kontinuerlig skole i bygda. Tidligere var det skole annenhver uke. Det ble også bygd anleggsveger som senere har fungert som skogsbilveier og TEV har også bidratt til å finansiere bruer og skogsbilveier andre steder i bygda.
Kraftutbyggingen har også bidratt til andre fremskritt, bl.a. tilskudd til nytt helsehus i 1954, opprettelse av næringsfond og styrking av jordbruksfond. Skatteinntektene er også viktige for Tydal kommune og på det meste var ¾ av skatteinntektene generert av anleggsvirksomhet og drift av kraftverk. Det er mange som mener at uten kraftverkene hadde det for lengst vært slutt for Tydal som egen kommune.
Det var da heller ingen lokal motstand av betydning da Nedalen ble demt ned. Naturvernere begynte å komme på banen og med Olav Gjærevoll i spissen ble det servert brunt vann i foajeen på Trøndelag teater – det var slik vannet i Nesjøen kom til å bli, mente de. Einum forteller at da Nedalsfoss kraftverk ble åpnet i 1974 var blandevannet i drinkene på Britannia Hotell hentet fra Nesjøen for å vise at naturvernerne tok feil. I ettertid ser vi at Nesjøen stikk i strid med spådommene er blitt Nord-Europas rikeste røyevann, Nea er en av landets beste ørretelver og flere kunstige innsjøer er populære fiskevann og utfartsmål. Da Nesjøen ble oppdemt ble det bl.a. opphevet fredning av et 150 kvadratkilometer stort område i Nedalen og ved Essanden som ble fredet i 1917. Det hadde helt sikkert ikke skjedd i dag.
Lørdag møttes anleggsarbeidere, tidligere driftspersonell og andre gjester for å feire kraftverket. Da var det omvisning ved Nesjødammen, det var omvisning, orientering og servering i selve kraftstasjonen og det var omvisning i det nye koblingsanlegget. Jubileet ble avsluttet med festmiddag i Idrettshuset lørdag kveld.
Forsidebilde: Kraftverksjef for verkene i Neavassdraget Per Morten Aunemo får informasjon av tidligere overingeniør Harald Einum på stedet hvor Erlander og Gerhardsen startet opp kraftverket for 50 år siden.
Nea Radio, postboks 60, 7581 Selbu – Telefon 73817400 – Utviklet av Grafisk Senter
Kommentarer
Ingen kommentarer