Nyheter, Sport

”Her e drekin me Kjeldstad-lår, å ti dæm e det itj berre stål!” Foran f.v.: Marthe Kjeldstad, Tove Opphaug, Maren Kjeldstad, Toril Kjeldstad Tangen, Ingrid Otnes, Elin Opphaug. 2. rekke f.v.: Anne Margrete Eidem, Laila Rosmo Staven (innleid keeper), Eva Dahlø Fossan, Mali Otnes, Hilde Kjeldstad Berg, Marita Hilmo Aasen, Merete Kvidal (innleid keeper) og Elisabeth Hilmo.

Annerledes slektstreff

Kjeldstad-drek markerte seg på Idrettsfestivalen.

Det var etterkommere etter Ingebrigt Andersen Kjeldstad (f. 1830) som i helga stilte som Team Kjeldstad på Idrettsfestivalen i Trondheim. Tanken var å "skrape sammen" et slektslag, og med utgangspunkt i at dette var en lavterskelturnering, så var det ingen krise om spillerne var litt "rustne".

Velbrukte handballer ble børstet støv av og pumpet opp, og så startet treninga med Idrettsfestivalen som mål. Drakter ble bestilt i god tid, og da første kamp ble blåst i gang lørdag sto 14 svartkledde spillere klar for å debutere for ”Team Kjeldstad”.  Bortsett fra innleide keepere, så var alle på laget enten barnebarn eller oldebarn av tidligere nevnte Ingebrigt.

Vant tribunekampen

- I første kamp møtte vi "Team Graver" og med turneringas beste og største supportergjeng på tribunen, ble det en artig kamp der vi til slutt gikk av med seieren, sier Eva Dahlø Fossan. - Så kom kampen vi var litt nervøs for. "Havets festbord", fjorårsvinnerne, sto på motsatt banehalvdel og besto for det meste av Byåsen Old-Girls. Og selv uten Trine Haltvik, måtte vi se oss slått av Anette Skotvoll, Kate Mogseth og resten av laget.  I den siste kampen møtte vi "Lillehammer kommune", og vi sørget for at de røyk ut av cupen, mens vi hadde gått videre til sluttspill på søndag, forteller Eva.

Lørdag kveld var det bankett på Royal Garden, med mat og dans for nærmere 1200 deltakere fra Idrettsfestivalen. Nok ei treningsøkt ble gjennomført på diverse dansegulv, og ellers var det visst en meget sosial og artig kveld.

Artågt !

- Søndag syntes de fleste av oss at kampen startet litt tidlig, og med trøtte øyne og småslitne kropper måtte vi se oss utslått av turneringa. Men vi deppet ikke for det. Vi sitter igjen med stive lattermuskler, gode minner og når vi ser tilbake på ei sosial, morsom og sprek helg, begynner vi allerede å glede oss til neste år. Også supporterne har lovt å stille opp, og vi tror også at stallen er større til neste år. Vi kan på det sterkeste anbefale andre å ha slike ”slektstreff”, sier Eva Dahlø Fossan.