– Ny jordbruksmelding et angrep på den norske jordbruksmodellen

– Den nye jordbruksmeldinga er et angrep på den norske jordbruksmodellen, skriver Lars Morten Rosmo, fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag i ei pressemelding:

 I denne jordbruksmeldinga foreslår regjeringa å fjerne ei rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig, og bonden får større risiko og bønder mister innflytelse i verdikjeden. Statsråd Dale understreket i sin framlegging i dag at bønder må bli mer «robuste» og konkurransedyktige for å møte et lavere tollvern i framtida. Dette betyr i klartekst at landbruket må sentraliseres og effektiviseres til de sentrale jordbruksområdene. Taperne er norske bygder og mangfoldet i norsk matproduksjon.

Med fremtidens utfordringer innen matproduksjon må norske bønder jobbe smartere og vi må øke kompetansen. Vi skal øke matproduksjonen til en stadig økende befolkning, vi skal lage trygg mat med lite medisin- og plantevernbruk og vi skal redusere utslippene av klimagasser. Det betyr at den norske bonden må arbeide annerledes enn i dag for å takle fremtidens utfordringer. Regjeringens landbruksmelding fremstår som gammeldags og tar lite inn over seg fremtidens utfordringer innen matproduksjon, miljø og klima. 

Den norske jordbruksmodellen har hittil vært en meget vellykket modell som har gitt et landbruk over hele landet, trygg mat, sysselsetting og bosetting i våre bygder. Denne modellen krever et sett med landbrukspolitiske verktøy der hovednøklene er:

En markedsregulering der bøndene selv har ansvaret og betaler kostnadene for overproduksjon

En årlig jordbruksavtale med likeverdige forhandlinger mellom næringen og regjeringen.

Tollbasert grensevern for korn, kjøtt, mjølk og noen grønsaker

Lovregulering av landbrukseiendommer via jordlov, odelslov og konsesjonslov

Et sett av virkemidler for et landbruk over hele landet med utjevning mellom bønder etter størrelse og klimasone

Regjeringen ønsker å tømme «verktøykassa» for virkemidler i politikken. Regjeringen videreutvikler ikke den norske jordbruksmodellen for å løse fremtidens utfordringer. Landbruksmeldingen bidrar til å svekke bøndenes posisjon i verdikjeden og gir økende makt til dagligvarekjedene og byråkratene.

Dersom regjeringa får gjennomslag for politikken i denne landbruksmeldinga vil importen av utenlandsk mat øke, klimautslippene vil øke og vi får en sentralisering av matproduksjon. Taperen er den vanlige sør-trønderen og de sør- trønderske bygdene, i første rekke bygdene ute i fjord- og fjelldistriktene. Dette er særlig alvorlig for de kommunene i fylket der landbruket er hjørnesteinsbedriften og avgjørende for verdiskaping og sysselsetting, som blant annet Rennebu, Meldal, Åfjord, Snillfjord, Midtre Gauldal og Oppdal. 

Bondelaget er ikke imot endringer i landbrukspolitikken, men vi er imot endringer vi ikke trenger og for endringer vi trenger for økt, trygg matproduksjon med lavere klimautslipp. De endringene regjeringene foreslår, bringer oss ikke framover i riktig retning. Regjeringas forenklings- og sentraliseringsforslag angriper bondens innflytelse over framtidig norsk matproduksjon, og tar ikke hensyn til forbrukerens krav til norsk mat.