– Vi er som en familie, sier lederen for Leirådal Spellag, Lena Grande, om gjengen som står bak forestillingen «’Allo ’Allo» i samfunnshuset Heimtun i Verdal.
– Vi har fantastiske skuespillere, bra regissør og god stemning. Vi har jobba mye med god stemning. Det forplanter seg til scenen også, mener Lena.
Populær TV-serie til teaterscenen: - Dette blir en helaften
Farse-suksess
Lørdag 6. april hadde teaterlaget premiere på «’Allo ’Allo», og alle billettene var revet bort før premieren.
Derfor bestemte de seg for å legge ut ekstraforestillinger. Også billettene til disse forsvant fort.
Dette er ikke første gangen teaterlaget opplever suksess med å sette opp en farse - det samme skjedde også for noen år siden da de inviterte til «Den spanske flue». Den aktive dugnadsgjengen i teaterlaget får mye av æren.
– De står på og ordner et godt miljø, forteller Lena.
Leder i Leirådal Spellag, Lena Grande, tror suksessen de opplever skyldes flinke skuespillere, en dedikert dugnadsgjeng og god stemning.
En flink regissør er også viktig, mener hun. Den rollen innehar Arnstein Langåssve. Billetene ble revet bort allerede før premieren - lørdag er siste forestilling.
Marian Lyngsaunet og Maj Iren Hallem har kontroll på det meste bak scenen i Heimtun samfunnshus.
Marian er den mest drevene sminkøren, og får de vanskeligste oppdragene, sier sjefssminkøse Maj Iren.
Maj Iren trives godt backstage og syns de har klart å skape et fantastisk godt miljø der alle i produksjonen er inkludert.
Alt må sitte som det skal. Karoline Sagen legger siste finish på rollefiguren Helga få minutter før sceneteppet går opp for kveldens forestilling.
Espen Hovdal spiller Herr Otto Flick - den noe merkelige og autoritære gestapolederen.
Espen høstet mye latter og åtgaum for sin tolkning av Herr Flick. Her sammen Karoline Sagen, som spiller hans elskerinne; Helga.
Publikum kommer til et samfunnshus pyntet opp som en fransk kafé. Det er mulig å kjøpe franskinspirert mat i kiosken, som croissanter.
Her er det også croissannter i parykken. Den er det Ingvild Overmo som bærer. Hun spiller Edith, også en rolle som høstet mye latter.
Den oppfarende og frustrerte kafé-eieren René spilles av Robert Bye. Han må sjonglere sidesprang med servitørene, sin forsmådde kone, tyskerne og motstandsbevegelsen - men lykkes kun sånn passe. Forestillingen latet til å falle i smak hos publikum.
– Her er alle sammen inkludert og like mye verdt. Alle er med, og vi møtes og spiser sammen og skravler sammen både på kjøkkenet, i kjelleren og på loftet.
Dessuten holder de på tradisjonene, forteller hun.
– Det lukter Leirådal her. I kjelleren lukter det fuktig og det setter seg i klærne - det er en greie. Og så steker vi vaffel. Så kjellerlukta kombinert med vaffellukt - det er Leirådalen.
– Dessuten er det mange som er med gjennom generasjoner. Fra de er små er de med på barneteater, og så blir de med på voksenteater etterhvert. Det er annethvert år. Barneteater er viktig for rekrutteringen, sier hun.
Hør hele intervjuet med leder i Leirådal Spellag, Lena Grande, her:
Backstage skal det fikses parykker og løshår, det sminkes og det forberedes før kveldens forestilling.
Dessuten skal det klippes Hitler-barter til avslutningsscenen - der flere av rollefigurene kler seg ut som Hitler for å få tak i bildet av «Madonna with the big bubbies».
Det er kaos satt i system, og midt i alt dette skuespillere som varmer opp, legge siste finish på sminken og som er spente før de skal på scenen.
Parykk med croissanter
To av de som jobber på spreng bak scenen, for at alt skal være perfekt før det braker løs, er Marian Lyngsaunet og Maj Iren Hallem.
– Marian sminker de som er vanskeligst å sminke. Hun er mer dreven enn meg, sier Maj Iren.
– Og så har vi en del løshår. Hun som spiller Helga skal ha fletter, og hun som spiller Edith har en parykk med croissanter, som er limt på. Den skal skiftes etter første scene, forteller Marian.
Det er Ingvild Overmo som spiller Edith, og som bærer croissant-parikken.
– Croissantene er limt med limpistiol, og parykken legges i en boks etter forestilling så ikke mus får tak i den, forklarer Ingvild.
For det er nemlig ekte croissanter.
– Lukt da! Det lukter ikke like bra som det gjorde på første forestilling lenger, ler Ingvild.
– Men heldigvis er de ikke blitt blå ennå.
Hør intervjuene fra backstage her: